Ruben og Gad får land øst for Jordan
1 Ruben-sønnene og Gad-sønnene hadde en stor mengde fe. Da de så de gode beitemarkene i Jaser og Gilead-landet, 2 kom de til Moses og presten Elasar og til lederne i menigheten og sa: 3 «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon, 4 disse landområdene som Herren har erobret for Israels menighet, er vel egnet for fedrift, og vi, dine tjenere, har fe. 5 Om du ser på oss med velvilje», sa de, «så la dine tjenere få dette landet til eiendom. La oss slippe å krysse Jordan!»
6 Moses svarte Gad-sønnene og Ruben-sønnene: «Skal brødrene deres gå i krig mens dere blir i ro her? 7 Hvorfor må dere gjøre hjertet vrangvillig på israelittene så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem? 8 Det samme gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se nærmere på landet. 9 Da de hadde vært i Esjkol-dalen og sett på landet, gjorde de israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet Herren hadde gitt dem. 10 Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget: 11 Ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, og som er tjue år eller mer, skal se landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg trofast 12 – ingen unntatt Kaleb, sønn av Jefunne av Kenas' slekt, og Josva, sønn av Nun. For de har fulgt Herren trofast. 13 Og Herrens vrede flammet opp mot Israel, så han lot dem flakke omkring i ørkenen i førti år, helt til det døde ut, hele det slektsleddet som hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 14 Se, nå står dere her akkurat som fedrene deres, dere avkom av syndere, og gjør Herrens brennende vrede mot Israel enda større! 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han la Israel bli enda lenger i ørkenen, og dere fører ulykke over hele dette folket.»
16 Da kom de fram til ham og sa: «Vi vil bygge kveer for feet vårt her, og byer for barna våre. 17 Selv skal vi være raske med å væpne oss til strid, og gå foran israelittene til vi har ført dem dit de skal. Men barna våre skal være igjen i de befestede byene, så de kan være trygge for dem som bor i landet. 18 Vi skal ikke vende hjem igjen før alle israelitter har fått eiendom, hver og en sin del. 19 For vi vil ikke ta land sammen med dem på andre siden av Jordan og innover når vi får vår eiendom her på østsiden av Jordan.»
20 Moses svarte: «Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere til strid for Herren 21 og alle stridsklare menn blant dere drar over Jordan for Herren helt til han har drevet fiendene sine bort, 22 og ingen av dere vender tilbake før landet er blitt underlagt Herren, da skal dere være uten skyld både for Herren og for Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herrens ansikt. 23 Men gjør dere ikke dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at synden skal finne dere igjen. 24 Bygg byer for barna deres og lag kveer for småfeet, men det som munnen har lovet, må dere også gjøre!»
25 Da sa Gad-sønnene og Ruben-sønnene til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som du har befalt, herre. 26 Barna våre og kvinnene våre og feet vårt, hele buskapen, skal bli igjen her i byene i Gilead. 27 Men vi, dine tjenere, alle som er væpnet til strid for Herren, skal dra over i krigen slik du har sagt, herre.»
28 Moses ga befaling om dem til presten Elasar, til Josva, Nuns sønn, og til familieoverhodene i Israels stammer. 29 Moses sa til dem: «Dersom Gad-sønnene og Ruben-sønnene krysser Jordan sammen med dere, alle som er væpnet til krig for Herren, og dere legger landet under dere, da skal dere gi dem Gilead-landet til eiendom. 30 Men dersom krigerne ikke drar over sammen med dere, da skal de få eiendom blant dere i Kanaan-landet.»
31 Gad-sønnene og Ruben-sønnene svarte da: «Det Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre. 32 Vi skal dra over til Kanaan-landet, væpnet til strid for Herren. Da får vi vår eiendom på denne siden av Jordan.»
33 Så lot Moses Gad-sønnene, Ruben-sønnene og halvparten av stammen til Manasse, Josefs sønn, få riket til amorittkongen Sihon og riket til Og, kongen i Basan. De fikk landet med byene der og de landområdene som grenset opp til byene, landet omkring. 34 Gad-sønnene bygde opp igjen Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha, 36 Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer med kveer for småfeet. 37 Og Ruben-sønnene bygde opp igjen Hesjbon, Elale og Kirjatajim, 38 Nebo, Baal-Meon og Sibma. Men navnene ble forandret. De ga nye navn til byene de hadde bygd.
39 Etterkommerne av Makir, sønn av Manasse, dro til Gilead, inntok landet og drev bort amorittene som bodde der. 40 Og Moses ga Makir, sønn av Manasse, Gilead-landet, og han bosatte seg der. 41 Ja'ir, sønn av Manasse, dro av sted og tok teltbyene der. Og han kalte dem Ja'irs teltbyer. 42 Nobah dro av sted og tok Kenat med småbyene omkring. Han kalte byen Nobah, etter seg selv.