Levittene får byer og beitemarker
1 Herren talte til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. Han sa: 2 Du skal pålegge israelittene å gi levittene noe av sin eiendom til arv. Dere skal gi levittene byer å bo i og beitemarker omkring disse byene. 3 I byene skal de bo, og markene som hører til, skal være til beite for buskapen deres, alle dyrene de eier. 4 Markene ved byene som dere gir levittene, skal strekke seg tusen alen utover fra bymuren på alle kanter. 5 Utenfor byen skal dere måle opp to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, med byen i midten. Dette skal være bymarkene deres.
6 Byene dere gir levittene, skal være de seks tilfluktsbyene dere peker ut så drapsmenn kan flykte dit; i tillegg skal dere gi dem førtito andre byer. 7 I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer med beitemarker. 8 Når dere tar disse byene av israelittenes eiendom og gir dem, skal dere ta mer fra de store og mindre fra de små stammene. Hver stamme skal avgi byer til levittene etter hvor mye land de har fått til eiendom.
Lov om tilfluktsbyer for drapsmenn
9 Herren sa til Moses: 10 Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og inn i landet Kanaan, 11 skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktsbyer for dere. Dit kan en drapsmann flykte om han har slått noen i hjel av vanvare. 12 Disse byene skal gi tilflukt til den som flykter fra en blodhevner, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til rette for menigheten og fått sin dom. 13 Seks av de byene dere gir levittene, skal være tilfluktsbyer. 14 Tre av byene skal dere peke ut på andre siden av Jordan og tre i Kanaan-landet. De skal være tilfluktsbyer. 15 Disse seks byene skal gi tilflukt både for israelitter og for innflyttere og fremmede som bor blant dere, så den som har drept noen av vanvare, kan flykte dit.
16 Dersom noen tar et jernredskap og slår en annen i hjel, er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden. 17 Tar noen en stein som er stor nok til å drepe med, og slår en annen i hjel, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden. 18 Eller om noen tar et dødelig redskap av tre i hånden og slår en annen i hjel, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal straffes med døden.
19 Det er blodhevneren som skal slå drapsmannen i hjel. Når han treffer på ham, skal han drepe ham. 20 På samme måte skal det være om noen hater en annen og støter til ham eller kaster noe på ham med hensikt så han dør, 21 eller i fiendskap slår ham med neven så han dør. Da skal den som slo, straffes med døden. Han er en drapsmann, og blodhevneren skal slå drapsmannen i hjel når han treffer på ham.
22 Så kan det hende at noen plutselig støter til en mann uten fiendskap eller kaster en gjenstand uten ond hensikt. 23 Eller kanskje han ikke ser den andre og treffer ham med en stein som er stor nok til å drepe med, så han dør, enda mannen ikke var noen fiende og ikke ville ham noe vondt. 24 Da skal menigheten dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse forskriftene: 25 Menigheten skal berge drapsmannen fra blodhevneren og føre ham tilbake til tilfluktsbyen han hadde rømt til. Der skal han være til øverstepresten dør, han som er salvet med hellig olje. 26 Men går drapsmannen noen gang utenfor den tilfluktsbyen han har rømt til, 27 og blodhevneren finner ham utenfor bygrensene og dreper ham, da skal han være uten blodskyld. 28 For drapsmannen skal holde seg i tilfluktsbyen til øverstepresten dør. Når øverstepresten er død, kan han vende tilbake til den jorden han eier. 29 Dette skal være lov og rett hos dere gjennom alle slekter, hvor dere så bor.
30 Når noen slår et menneske i hjel, skal drapsmannen drepes så sant det er vitner mot ham. Men på ett vitnes utsagn skal ingen dø. 31 Dere skal ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til å dø. Han skal straffes med døden. 32 Dere skal ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, slik at han kan vende hjem og bo i landet før øverstepresten er død.
33 Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i, for blod vanhelliger landet. Og landet får ikke soning for blodet som er utøst der, uten ved blodet til den som utøste blod. 34 Dere skal ikke gjøre landet dere bor i, urent. For der har jeg min bolig. Jeg er Herren, som bor midt blant israelittene.