Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Obadja

1


Dommen over Edom
1Dette er Obadjas syner.
        Så sier Herren Gud om Edom:
        En tidende har vi hørt fra Herren,
        et bud er sendt ut blant folkene:
        «Stå opp, la oss reise oss til strid mot Edom!»
   
 2 Se, liten gjør jeg deg blant folkene,
        dypt foraktet skal du være.
   
 3 Ditt hjertes hovmod har narret deg,
        du som bor i fjellkløfter
        og har ditt tilhold i høydene,
        du som tenker med deg selv:
        Hvem kan styrte meg til jorden?
   
 4 Om du bygger høyt som ørnen,
        ja, legger ditt rede blant stjernene,
        så vil jeg styrte deg ned derfra,
        lyder ordet fra Herren.
   
 5 Om det kom tyver til deg
        eller røvere om natten
        – å, hvor du blir herjet –
        ville de da stjele mer enn de trengte?
        Om du hadde høstfolk i din vingård,
        ville de da ikke la det bli
        en etterhøst tilbake?
   
 6 Å, hvor Esau er blitt ransaket,
        hans skjulte skatter oppsporet!
   
 7 Dine paktsfeller driver deg like til grensen.
        Folk du hadde fred med, har sviktet deg;
        de har fått overtaket på deg.
        De som spiste av ditt brød,
        har satt snarer for deg og sier:
        «Han har ingen forstand.»
   
 8 Den dagen vil jeg sannelig
        utrydde de vise fra Edom
        og de kloke fra Esaus fjell,
        lyder ordet fra Herren.
   
 9 Dine krigere, Teman, skal lammes av redsel,
        hver eneste mann skal bli drept
        og ryddes bort fra Esaus fjell.
   
10 For ditt voldsverk mot Jakob, din bror,
        skal du skjules av skam.
        Du skal utryddes for alltid.
   
11 Den dagen du holdt deg borte,
        den dagen fremmede røvet hans gods,
        da utlendinger gikk inn i hans port
        og kastet lodd om Jerusalem,
        da var også du som en av dem.
   
12 Du skulle ikke ha sett med fryd
        på din bror da ulykken rammet ham,
        ikke gledet deg over judeerne
        den dagen de gikk til grunne,
        og ikke brukt så store ord
        den tid de var i nød.
   
13 Du skulle ikke ha trengt inn
        i porten til mitt folk på ulykkesdagen.
        Du skulle slett ikke ha gledet deg
        over det de led på ulykkesdagen,
        og ikke strakt hånden ut
        for å ta deres rikdom på ulykkesdagen.
   
14 Du skulle ikke ha stått ved veiskillene
        og hogd ned dem som prøvde å komme unna,
        og ikke utlevert dem som slapp fra det
        den dagen folket var i nød.
   
15 For Herrens dag er nær
        over alle folkeslagene;
        som du har gjort, skal det gjøres med deg.
        Gjengjeldelsen kommer over ditt hode.

Israels gjenreisning
16 Som dere drakk på mitt hellige fjell,
        skal alle folkene stadig drikke.
        De skal drikke i fulle drag
        og bli som om de aldri hadde vært til.
   
17 Men de som har sluppet unna,
        skal holde til på Sion-fjellet,
        og det skal være en helligdom.
        Jakobs ætt skal ta
        sin eiendom tilbake.
   
18 Jakobs ætt skal bli en ild
        og Josefs ætt en flamme.
        Men Esaus ætt skal bli til halm,
        som settes i brann og fortæres.
        Av Esaus ætt blir ingen tilbake.
        Herren har talt.

   
19 De som bor i Negev, skal innta Esaus fjell; og de som bor i Sjefela, skal ta Filisterlandet. De skal erobre Efraim-bygdene og Samaria-bygdene, og Benjamin skal ta Gilead. 20 De bortførte av israelittenes hær skal innta kanaaneernes land helt til Sarepta, og de landflyktige fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal innta byene i Negev. 21 De som er reddet, skal stige opp på Sion-fjellet og holde dom over Esaus fjell-land. Og riket skal høre Herren til.
   

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”