Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til Filemon

Kapittel 1
1


Hilsen
1Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære venn og medarbeider Filemon,  2 vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus:  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Filemons tro og kjærlighet
 4 Jeg takker alltid min Gud når jeg husker på deg i mine bønner.  5 For jeg hører om kjærligheten du har til alle de hellige, og om din tro på Herren Jesus.  6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus.  7 Din kjærlighet har vært til stor glede og oppmuntring for meg. For takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot.
Filemon og Onesimos
 8 I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,  9 men for kjærlighetens skyld vil jeg heller rette en bønn til deg. Her er jeg, den aldrende Paulus, nå også som Kristi Jesu fange, 10 og jeg ber deg for Onesimos, barnet som jeg har fått her mens jeg sitter i lenker. 11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg. 12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte. 13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld. 14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig. 15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, 16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg. Hvor mye mer må han ikke da være det for deg, både som menneske og i Herren.
   
17 Hvis du mener at du har fellesskap med meg, så ta imot ham som meg selv. 18 Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så sett det på min regning! 19 Dette skriver jeg, Paulus, egenhendig: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv. 20 Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør mitt hjerte rolig i Kristus!
   
21 Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om. 22 Og én ting til: Gjør et gjesterom klart for meg. For jeg håper at jeg skal bli gitt til dere som svar på bønnene deres.
   
23 Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser deg, 24 det samme gjør Markus, Aristarkos, Demas og Lukas, mine medarbeidere.
   
25 Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
Filem 1,1 viser til Ef 3,1+, 1 Tim 1,2+
Note : fange: Paulus skriver brevet mens han er i fengsel. Jf. v. 9, 13, 23. Timoteus: en av =Paulus' medarbeidere. Filemon: slaveeier og vertskap for menigheten. Ellers ukjent.
Filem 1,2 viser til Rom 16,5, 1 Kor 16,19, Kol 4,15
Note : Appia: muligens Filemons ektefelle. Arkippos: trolig samme person som i Kol 4,17, en mann som hadde oppgaver i menigheten i Kolossai. Han kan ha vært et nært familiemedlem, kanskje Filemons sønn eller bror.
Note : Onesimos: Slaven Onesimos har rømt fra sin herre Filemon, og Paulus sender ham tilbake etter å ha hjulpet ham fram til kristen tro.
Note : nyttig: Onesimos betyr «nyttig». Jf. v. 20.
Note : sender ham tilbake: Ifølge antikkens ordninger hadde Paulus plikt til å returnere slaven til eieren. I Kol 4,9 omtales Onesimos som «en av deres egne», dvs. at han kommer fra Kolossai.
Filem 1,22 viser til Hebr 13,19
Note : gjesterom: «Gjestevennskap» var en innarbeidet ordning i antikken og innebar visse plikter for både vertens og gjestens del. Slik gjestfrihet var viktig for de tidlige kristne, se f.eks. Rom 12,13; 1 Kor 16,10; 2 Kor 11,8f.
Note : Epafras: en av Paulus' medarbeidere. Jf. Kol 1,7; 4,12.
Note : Markus: Jf. Kol 4,10; 2 Tim 4,11; 1 Pet 5,13. Muligens samme person som Johannes med tilnavnet Markus i Apg 12,12.25; 13,5.13; 15,37.39. Aristarkos: var med Paulus ved flere anledninger. Jf. Apg 19,29; 20,4; 27,2; Kol 4,10. Demas og Lukas: hedningkristne medarbeidere. Demas var trolig fra Tessalonika. Legen Lukas var etter tradisjonen forfatter av Luk og Apg. Jf. Kol 4,14; 2 Tim 4,10f.

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»