Paulus’ brev til Filemon

Hilsen

¹ Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære medarbeider Filemon, ² vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippus og menigheten som samles i ditt hus. ³ Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Filemons tro og kjærlighet

⁴ Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. ⁵ For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. ⁶ Sammen med dem eier du troen, og det er min bønn at den må være virksom og gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus. ⁷ Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket.

Filemon og Onesimus

⁸ I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt, ⁹ men i kjærlighetens navn vil jeg heller rette en bønn til deg. Som gammel mann og nå også som Kristi Jesu fange vil jeg, Paulus, ¹⁰ be deg for Onesimus, den sønn jeg har fått her i mitt fangenskap. ¹¹ En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg. ¹² Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte. ¹³ Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han i ditt sted kunne ha vært meg til hjelp, når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld. ¹⁴ Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør, ikke skal være gjort av tvang, men av fri vilje. ¹⁵ Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, ¹⁶ ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren.

¹⁷ Så sant du ser på meg som din bror i troen, så ta imot ham som meg selv. ¹⁸ Har han gjort deg urett, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning! ¹⁹ Dette skriver jeg, Paulus, med min egen hånd: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv. ²⁰ Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør meg i Kristus lettet og glad.

²¹ Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. ²² Og én ting til: Vær også forberedt på å ta imot meg som din gjest. For jeg håper at dere gjennom forbønn skal få meg tilbake igjen.

²³ Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser dere, ²⁴ likeså Markus, Aristark, Demas og Lukas, mine medarbeidere.

²⁵ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!