Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til Filemon

1


Hilsen
1Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære medarbeider Filemon,  2 vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippus og menigheten som samles i ditt hus.  3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
   

Filemons tro og kjærlighet
 4 Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner.  5 For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus.  6 Sammen med dem eier du troen, og det er min bønn at den må være virksom og gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus.  7 Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket.
   

Filemon og Onesimus
 8 I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,  9 men i kjærlighetens navn vil jeg heller rette en bønn til deg. Som gammel mann og nå også som Kristi Jesu fange vil jeg, Paulus, 10 be deg for Onesimus, den sønn jeg har fått her i mitt fangenskap. 11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg. 12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte. 13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han i ditt sted kunne ha vært meg til hjelp, når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld. 14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør, ikke skal være gjort av tvang, men av fri vilje. 15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, 16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren.
   
17 Så sant du ser på meg som din bror i troen, så ta imot ham som meg selv. 18 Har han gjort deg urett, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning! 19 Dette skriver jeg, Paulus, med min egen hånd: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv. 20 Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør meg i Kristus lettet og glad.
   
21 Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber deg om. 22 Og én ting til: Vær også forberedt på å ta imot meg som din gjest. For jeg håper at dere gjennom forbønn skal få meg tilbake igjen.
   
23 Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser dere, 24 likeså Markus, Aristark, Demas og Lukas, mine medarbeidere.
   
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
   

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”