Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
ANDRE SAMLING (10,1–22,16) 10 Ordspråk fra Salomo. En klok sønn er til glede for sin far, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor. 2 Skatter vunnet med urett er til ingen nytte, men rettferdighet berger fra døden. 3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men avslår de urettferdiges krav. 4 Doven hånd gjør fattig, men flittige hender gjør rik. 5 Den forstandige samler mens det er sommer, skam får den som sover når det er tid for å høste. 6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode, men urettferdiges munn dekker over vold. 7 Minnet om den rettferdige blir til velsignelse, men urettferdiges rykte råtner bort. 8 Den som er vis i hjertet, tar budene til seg, men den som har dumhet på leppene, går til grunne. 9 Trygt går den som er hel i sin ferd, men den som går krokveier, blir avslørt. 10 Den som sender hånlige blikk, volder smerte, men den som har dumhet på leppene, går til grunne. 11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv, men urettferdiges munn dekker over vold. 12 Hat vekker splid, men kjærlighet skjuler alle synder. 13 På den klokes lepper er visdom å finne, men stokken skal ramme den vettløses rygg. 14 De vise samler kunnskap; når den dumme taler, er ulykken nær. 15 Rikmannens gods er hans faste borg, fattigdom er til ulykke for småkårsfolk. 16 Den rettferdiges lønn bringer liv, det den urettferdige tjener, fører til synd. 17 Å akte på formaning er en vei til liv, å forakte tilrettevisning fører vill. 18 Den som dekker over hat, har løgnaktige lepper, den som sprer sladder, er en dåre. 19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd, forstandig er den som holder tungen i tømme. 20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv, de urettferdiges hjerte er lite verdt. 21 Den rettferdiges lepper veileder mange, dumme dør, for de har ikke vett. 22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til. 23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren, visdom er til lyst for den som har forstand. 24 Det den urettferdige er redd for, kommer over ham, men de rettferdige får det de lengter etter. 25 Når storm farer forbi, blir den urettferdige borte, men den rettferdige har en grunnvoll som varer. 26 Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter ham i arbeid. 27 Å frykte Herren forlenger livet, men de urettferdige får færre år. 28 De rettferdige har glede i vente, men det de urettferdige håper, svinner bort. 29 Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd, men til ulykke for dem som gjør urett. 30 Den rettferdige skal aldri vakle, men urettferdige får ikke bo i landet. 31 Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt, men svikefull tunge skal skjæres av. 32 Den rettferdiges lepper vet hva som kan glede, urettferdiges munn forstår seg på svik. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.