1 En sønn blir vis av fars formaning,
spotteren hører ikke på advarsler.
2 Av munnens frukt kan en nyte godt,
men svikere hungrer etter vold.
3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet,
den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
4 Den late får ikke det han begjærer,
men flittige får i overflod.
5 Den rettferdige hater løgnaktig tale,
den urettferdige handler skammelig og frekt.
6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd,
men urett fører en synder til fall.
7 Én kan spille rik, men har ingen ting,
en annen spiller fattig, men eier mye.
8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom,
men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
9 De rettferdiges lys skinner klart,
men de urettferdiges lampe slukner.
10 Hovmod fører bare til trette,
vise er de som tar imot råd.
11 Lettvunnet rikdom minker fort,
den som samler jevnt og trutt, får mer.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt,
et oppfylt ønske er et livets tre.
13 Den som forakter ordet, går det ille,
den som har ærefrykt for budet, får lønn.
14 Den vises lære er en kilde til liv
slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
15 God forstand vinner velvilje,
svikeres ferd er alltid den samme.
16 Den kløktige opptrer med forstand,
dåren viser fram sin dumhet.
17 En upålitelig budbærer faller i ulykke,
et trofast sendebud bringer legedom.
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning.
Den som lar seg vise til rette, får ære.
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt,
dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
20 Den som ferdes med de vise, blir vis,
men den som omgås dårer, går det ille.
21 Ulykke forfølger syndere,
den rettferdige lønnes med det som er godt.
22 Den gode etterlater arv til barnebarn,
det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde,
men alt går tapt når uretten rår.
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn,
den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
25 Den rettferdige får spise seg mett,
men urettferdige må gå med magen tom.