Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 14Den vise kvinnen bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender. 2 Den som går rett fram, frykter Herren, den som går krokveier, forakter ham. 3 I den dummes munn skyter hovmod fram, men for de vise er leppene et vern. 4 Uten okser er krybben tom, men med sterke stuter følger stor avling. 5 Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn. 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap. 7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans. 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv. 9 Den dumme taler hånlig om skyld, blant de rettskafne rår velvilje. 10 Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden. 11 De urettferdiges hus blir lagt øde, men det blomstrer i de rettskafnes telt. 12 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden. 13 Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg. 14 Den troløse blir mett av sin egen ferd og den gode av sine gjerninger. 15 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. 16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker. 17 Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet. 18 De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap. 19 De onde må bøye seg for de gode og de urettferdige ved de rettferdiges porter. 20 Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike. 21 Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige. 22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap. 23 Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. 24 Rikdom er de vises krone, dårenes dumhet er og blir dumhet. 25 Et sannferdig vitne berger liv, den som farer med løgn, er en sviker. 26 Å frykte Herren er et sikkert vern, der kan også barna søke tilflukt. 27 Å frykte Herren er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer. 28 Å ha mye folk er til heder for kongen, mangel på folk blir fyrstens fall. 29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er. 30 Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene. 31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære. 32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap, selv i døden finner den rettferdige tilflukt. 33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent. 34 Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene. 35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje, en udugelig rammes av hans harme. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”