Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 14Den vise kvinnen bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender. 2 Den som går rett fram, frykter Herren, den som går krokveier, forakter ham. 3 I den dummes munn skyter hovmod fram, men for de vise er leppene et vern. 4 Uten okser er krybben tom, men med sterke stuter følger stor avling. 5 Et troverdig vitne lyver ikke, men falske vitner farer med løgn. 6 En spotter søker visdom, men finner den ikke, for den kloke er det lett å få kunnskap. 7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans. 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv. 9 Den dumme taler hånlig om skyld, blant de rettskafne rår velvilje. 10 Hjertet kjenner sin egen sorg, ingen fremmed er med det i gleden. 11 De urettferdiges hus blir lagt øde, men det blomstrer i de rettskafnes telt. 12 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden. 13 Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg. 14 Den troløse blir mett av sin egen ferd og den gode av sine gjerninger. 15 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. 16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker. 17 Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer, blir hatet. 18 De troskyldiges lodd er dumhet, de kløktige blir kronet med kunnskap. 19 De onde må bøye seg for de gode og de urettferdige ved de rettferdiges porter. 20 Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike. 21 Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige. 22 De som tenker ut ondt, farer alltid vill, de som har godt i sinne, møter godhet og troskap. 23 Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. 24 Rikdom er de vises krone, dårenes dumhet er og blir dumhet. 25 Et sannferdig vitne berger liv, den som farer med løgn, er en sviker. 26 Å frykte Herren er et sikkert vern, der kan også barna søke tilflukt. 27 Å frykte Herren er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer. 28 Å ha mye folk er til heder for kongen, mangel på folk blir fyrstens fall. 29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er. 30 Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene. 31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære. 32 Den urettferdige felles av sin egen ondskap, selv i døden finner den rettferdige tilflukt. 33 I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent. 34 Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene. 35 En forstandig tjener vinner kongens velvilje, en udugelig rammes av hans harme. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.