Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 15Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. 2 Vises tunge gir god kunnskap, men dumhet strømmer fra dårers munn. 3 Herrens øyne er alle steder, de våker over onde og gode. 4 En legende tunge er et livets tre, en falsk tunge knuser livsmotet. 5 Den dumme forakter sin fars formaning, klok er den som lar seg vise til rette. 6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom; det den urettferdige vinner, fører til ulykke. 7 Vises lepper strør ut kunnskap, det gjør ikke dårens hjerte. 8 Herren avskyr urettferdiges offer, rettskafnes bønn har han glede i. 9 Herren avskyr den urettferdiges vei, men elsker den som jager etter rettferdighet. 10 Streng straff får den som går bort fra stien, den som hater tilrettevisning, skal dø. 11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for Herren, hvor mye mer da menneskehjertet. 12 Spotteren misliker å bli vist til rette, han går ikke til de vise. 13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs. 14 Et klokt hjerte søker kunnskap, men dårens munn lever av dumhet. 15 For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest. 16 Bedre å ha lite og frykte Herren enn å ha stor rikdom med uro. 17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet enn oksestek med hat. 18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til å stilne. 19 For den late er veien som tornekratt, for de rettskafne er stien en ryddet vei. 20 En klok sønn er til glede for sin far, en tåpelig mann forakter sin mor. 21 Dumhet gleder den vettløse, den forstandige holder rett kurs. 22 Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes. 23 Glad blir den som kan gi svar. Hvor godt med et ord i rette tid! 24 For den forstandige fører livsveien oppover, slik unngår han dødsriket der nede. 25 Herren river ned de hovmodiges hus, men enkers grensestein lar han stå. 26 Herren avskyr den ondes tanker, men vennlige ord er rene. 27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr, den som hater bestikkelser, skal leve. 28 Den rettferdige tenker før han taler, men ondskap strømmer fra urettferdiges munn. 29 Herren er langt borte fra de urettferdige, men han hører de rettferdiges bønn. 30 Strålende øyne gleder hjertet, et godt budskap gir marg i bein. 31 Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise. 32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv, den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt. 33 Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”