Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 16Menneskehjertet legger sine planer, men Herren legger svaret på hans tunge. 2 En mann kan synes at hans ferd er ren, men Herren prøver tankene. 3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes. 4 Herren skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. 5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet. 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde. 7 Den som går veier som gleder Herren, får fred også med fiendene sine. 8 Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett. 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans. 10 På kongens lepper er rette svar, han svikter ikke når han feller dom. 11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. 12 Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges. 13 Ærlige lepper er til glede for kongen, han elsker den som taler rett. 14 Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen. 15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget, hans velvilje er som en sky med vårregn. 16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull, å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv. 17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde, den som akter på sin ferd, bevarer livet. 18 Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall. 19 Bedre å være ydmyk med de fattige enn å dele bytte med de stolte. 20 Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på Herren. 21 Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende tunge gir større lærdom. 22 Den som har forstand, har en kilde til liv, det er dumt å formane den dumme. 23 Den vises hjerte gjør munnen hans klok, legger mer og mer lærdom på leppene hans. 24 Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen. 25 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden. 26 Sulten får en arbeider til å slite, hungeren driver ham fram. 27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap, på leppene hans brenner det som ild. 28 En som er svikefull, volder trette, den som baktaler andre, skiller venn fra venn. 29 Voldsmannen lokker sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god. 30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik, presser leppene sammen og setter det onde i verk. 31 Grå hår er en fager krone, på rettferds vei er den å finne. 32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt, bedre å styre sitt sinn enn å innta en by. 33 Terningen kastes på fanget, hvordan den faller, bestemmer Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!