Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 16Menneskehjertet legger sine planer, men Herren legger svaret på hans tunge. 2 En mann kan synes at hans ferd er ren, men Herren prøver tankene. 3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes. 4 Herren skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. 5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet. 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde. 7 Den som går veier som gleder Herren, får fred også med fiendene sine. 8 Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett. 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans. 10 På kongens lepper er rette svar, han svikter ikke når han feller dom. 11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. 12 Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges. 13 Ærlige lepper er til glede for kongen, han elsker den som taler rett. 14 Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen. 15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget, hans velvilje er som en sky med vårregn. 16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull, å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv. 17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde, den som akter på sin ferd, bevarer livet. 18 Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall. 19 Bedre å være ydmyk med de fattige enn å dele bytte med de stolte. 20 Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på Herren. 21 Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende tunge gir større lærdom. 22 Den som har forstand, har en kilde til liv, det er dumt å formane den dumme. 23 Den vises hjerte gjør munnen hans klok, legger mer og mer lærdom på leppene hans. 24 Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen. 25 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden. 26 Sulten får en arbeider til å slite, hungeren driver ham fram. 27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap, på leppene hans brenner det som ild. 28 En som er svikefull, volder trette, den som baktaler andre, skiller venn fra venn. 29 Voldsmannen lokker sin neste og fører ham inn på en vei som ikke er god. 30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik, presser leppene sammen og setter det onde i verk. 31 Grå hår er en fager krone, på rettferds vei er den å finne. 32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt, bedre å styre sitt sinn enn å innta en by. 33 Terningen kastes på fanget, hvordan den faller, bestemmer Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”