Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
17Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel. 2 En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn og får del i arven med brødrene hans. 3 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, men Herren prøver hjertene. 4 Den som gjør ondt, lytter til onde tunger, løgneren hører på skadelig snakk. 5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff. 6 Barnebarn er de gamles krone, fedrene er barnas stolthet. 7 Store ord sømmer seg ikke for en dåre, løgn enda mindre for en stormann. 8 Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein, hvor han enn vender seg, vil han lykkes. 9 Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap, den som bringer det videre, skiller venn fra venn. 10 Advarsler biter bedre på den kloke enn hundre slag på dåren. 11 Den som er ond, søker bare opprør, men et nådeløst sendebud kommer imot ham. 12 Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine, enn en dåre i hans dumhet. 13 Lønner noen godt med ondt, viker ulykken aldri fra hans hus. 14 Den som starter en krangel, åpner for en flom. Hold opp før tretten bryter løs! 15 Å frikjenne en skyldig eller å dømme en som har rett – Herren avskyr begge deler. 16 Hva hjelper penger i dårens hånd? Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett? 17 En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød. 18 Vettløs er den som gir sitt håndslag og stiller sikkerhet for sin neste. 19 Den som elsker trette, elsker synd. Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd. 20 Et falskt hjerte finner ikke det gode, en svikefull tunge fører i ulykke. 21 Sorg får den som har en dåre til sønn, far til en narr får ingen glede. 22 Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen. 23 Den urettferdige tar imot bestikkelser fra annen manns lomme for å fordreie rettens gang. 24 Den kloke har visdom for øye, dårens blikk flakker til jordens ender. 25 En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far til bitter sorg for henne som fødte ham. 26 Det er galt å gi en rettferdig bøter, verre å slå stormenn fordi de er rettskafne. 27 Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt. 28 Selv den dumme regnes for vis når han tier, og klok så lenge han holder munn. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.