1 En einstøing følger sin egen lyst,
glefser mot alle kloke råd.
2 Dåren bryr seg ikke om innsikt,
han vil bare vise hva han tenker selv.
3 Med en urettferdig kommer forakt,
og med skam kommer spott.
4 En manns ord er som dypt vann,
visdommens kilde er en bekk som veller fram.
5 Det er galt å holde med en urettferdig
og drive den rettferdige bort fra retten.
6 Dårens lepper volder strid,
hans munn roper etter riset.
7 Dårens munn blir hans egen undergang,
leppene blir en snare for ham.
8 Ord fra en baktaler er som lekre retter,
de glir ned i magen.
9 Den som forsømmer arbeidet sitt,
er bror til den som ødelegger.
10 Herrens navn er et festningstårn,
den rettferdige løper dit og finner vern.
11 Den rikes gods er hans faste borg,
i hans tanke er det som en vernende mur.
12 Før mannen faller, er han stolt i hjertet,
foran ære går ydmykhet.
13 Den som svarer før han hører,
er dum og høster skam.
14 Motet holder et menneske oppe i sykdom,
men mismot, hvem kan bære det?
15 Et klokt hjerte kjøper seg kunnskap,
de vises øre vinner kunnskap.
16 Gaver åpner dører
og gir adgang til de store.
17 Den som taler først i en sak, får rett,
inntil motparten kommer og spør ham ut.
18 Loddkasting gjør ende på tretter
og avgjør strid mellom mektige.
19 En krenket bror er en befestet by,
krangel er som bommen på en borgport.
20 Magen nyter godt av det munnen bærer fram,
leppene bærer frukt som metter.
21 Tungen har makt over død og liv,
de som gjerne bruker den, får smake frukten.
22 Den som finner en kone, finner lykken;
han har vunnet velvilje hos Herren.
23 Den fattige kommer med bønn om nåde,
den rike svarer med harde ord.
24 Det finnes venner som skader hverandre,
men en sann venn er mer trofast enn en bror.