Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 19Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper. 2 Iver uten kunnskap er av det onde, den som har hastverk, trår feil. 3 Egen dumhet fører mennesket til fall, men hjertet raser mot Herren. 4 Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den vennen han har. 5 Falske vitner slipper ikke straff, de som farer med løgn, går ikke fri. 6 Mange smisker for storfolk, alle er venner med den som gir gaver. 7 Den fattige foraktes av alle sine slektninger, til og med vennene hans holder seg borte. Han vil vinne dem med ord, men de kommer ikke. 8 Den som skaffer seg innsikt, har livet kjært, den som tar vare på forstand, finner det gode. 9 Falske vitner slipper ikke straff, den som farer med løgn, går til grunne. 10 Det passer ikke for dåren å leve i overflod, enda mindre for slaven å herske over fyrster. 11 Forstand gjør mennesket sen til vrede, det setter sin ære i å bære over med feiltrinn. 12 Kongens sinne er som løvens brøl, hans velvilje er som dugg over gresset. 13 En tåpelig sønn er en ulykke for sin far; kvinnetrette er som stadig takdrypp. 14 Hus og eiendom er arv fra fedrene, en forstandig kone er en gave fra Herren. 15 Latskap dysser i søvn, den som er doven, må sulte. 16 Den som tar vare på budet, tar vare på livet, den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø. 17 Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort. 18 Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp, men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham. 19 Den som lar harmen ta makten, må bære straffen; vil du berge ham, må du gjøre det igjen og igjen. 20 Lytt til råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt. 21 Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er Herrens vilje som skjer. 22 Troskap er det en ønsker av et menneske; bedre å være fattig enn en løgner. 23 Å frykte Herren gir liv, mett kan en gå til nattens hvile og være trygg for det onde. 24 Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang. 25 Slå spotteren, så blir den vettløse klok, vis den forstandige til rette, så får han større innsikt. 26 Den som plyndrer sin far, kaster ut sin mor. En slik sønn bringer spott og skam. 27 Hold opp med å høre på formaning, min sønn, om du vil vike fra kunnskapens ord! 28 Et ondsinnet vitne håner retten, lovløses munn sluker ondskap. 29 Straff er fastsatt for spotterne, og pryl for dårenes rygg. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”