Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
23Når du sitter til bords med en hersker, tenk nøye over hvem du har foran deg, 2 og sett en kniv på strupen hvis matlysten blir for stor. 3 Ha ikke lyst på de lekre rettene hans, for det er svikefull kost. 4 Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er. 5 Når du ser etter rikdommen, er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn. 6 Spis ikke mat hos en som er gjerrig, ha ikke lyst på de lekre rettene hans. 7 For slik han tenker i sitt indre, slik er han. Han sier nok til deg: «Spis og drikk», men hans hjerte er ikke med deg. 8 Den biten du har spist, må du kaste opp igjen; dine vennlige ord er bortkastet. 9 Snakk ikke til en dåre, han forakter dine kloke ord. 10 Flytt ikke gamle grensesteiner, gå ikke inn på farløses grunn! 11 For de har en sterk løsningsmann, og han skal føre saken deres mot deg. 12 Åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord! 13 La ikke gutten mangle formaning! Gir du ham ris, skal han ikke dø. 14 Når du slår ham med riset, berger du ham fra dødsriket. 15 Min sønn, når du har visdom i hjertet, blir det også glede i mitt hjerte. 16 Nyrene mine jubler når leppene dine sier det som er rett. 17 Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren! 18 Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. 19 Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier! 20 Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin og fråtser i kjøtt. 21 For drankeren og fråtseren blir fattige, den søvndrukne blir kledd i filler. 22 Hør på din far, som ga deg livet, se ikke ned på din gamle mor! 23 Kjøp deg sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, formaning og innsikt! 24 En far jubler høyt over en rettferdig sønn, den som får en vis sønn, gleder seg. 25 La din far og din mor glede seg, la henne som fødte deg, juble! 26 Gi meg ditt hjerte, min sønn, la øynene se med glede på mine veier! 27 En hore er en dyp grav, en fremmed kvinne er en trang brønn. 28 Ja, hun ligger på lur som en røver og øker tallet på troløse menn. 29 Hvem roper akk, hvem roper ve, hvem må krangle, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? 30 Jo, de som sitter lenge oppe over vinen, de som kommer for å smake på kryddervinen. 31 Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned. 32 Til sist biter den som en slange, den hugger som en orm. 33 Da ser dine øyne underlige ting, og hjertet snakker tull og tøv, 34 som om du var midt ute på havet og sov høyt oppe i riggen. 35 «De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil ha mer å drikke!» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.