1 Når du sitter til bords med en mektig mann,
så legg nøye merke til hva du har for deg,
2 og sett en kniv for strupen
hvis matlysten er for stor.
3 Ha ikke lyst på hans lekre retter,
for det kan være svikefull kost.
4 Strev ikke etter å bli rik
når du må oppgi din innsikt.
5 Når du ser etter rikdommen, er den borte,
plutselig har den fått vinger
og flyr til værs som en ørn.
6 Spis ikke av den misunneliges brød,
ha ikke lyst på hans lekre retter.
7 For han er en beregnende mann.
Han sier nok til deg: «Spis og drikk,»
men hans hjerte er ikke med deg.
8 Den biten du har spist, må du kaste opp igjen;
dine vennlige ord er spilt møye.
9 Du skal ikke tale til en dåre,
for han ringeakter dine kloke ord.
10 Flytt ikke gamle grensesteiner,
og treng ikke inn på farløses jord!
11 For deres løsningsmann er sterk,
han skal føre saken de har med deg.
12 Vær villig til å høre på formaning,
og lytt til forstandige ord!
13 La ikke gutten mangle tukt!
Gir du ham pryl, skal han ikke dø.
14 For når du slår ham med riset,
berger du ham fra dødsriket.
15 Min sønn, har du visdom i hjertet,
blir jeg også inderlig glad.
16 Det jubler inne i meg
når du taler det som er rett.
17 Vær ikke harm på syndere,
men vis alltid iver for gudsfrykt!
18 Gjør du det, da har du en fremtid,
og ditt håp er ikke forbi.
19 Hør nå min sønn, og bli vis,
styr dine tanker den rette veien!
20 Vær ikke blant dem som fyller seg med vin,
eller blant dem som fråtser i kjøtt.
21 For den som eter og drikker, blir fattig,
og rusen kler folk i filler.
22 Hør på din far, som gav deg livet,
og ringeakt ikke din gamle mor!
23 Kjøp sannhet og selg den ikke,
kjøp visdom, tukt og forstand!
24 Den rettferdiges far kan sannelig juble,
den som får en klok sønn, blir glad.
25 Vær til glede for din far og din mor,
la henne som fødte deg, juble.
26 Min sønn, gi meg ditt hjerte,
bruk øynene og akt på mine veier!
27 En skjøge er som en dyp grav,
en fremmed kvinne som en trang brønn.
28 Ja, hun ligger på lur som en røver
og øker tallet på troløse menn.
29 Hvem roper akk, og hvem roper ve,
hvem har strid, og hvem må klage?
Hvem har uten grunn fått sår,
og hvem har sløve øyne?
30 Jo, de som sitter lenge oppe og drikker,
de som kommer for å smake på kryddervinen.
31 Se ikke på vinen, hvor den gløder,
hvordan den funkler i begeret,
og hvor lett den renner ned.
32 Til sist kan den bite som en slange
og stikke som en giftig orm.
33 Da ser dine øyne underlige ting,
og du taler tull og tøv.
34 Det er som om du lå midt ute på havet
eller klynget deg til mastetoppen.
35 «De slo meg, men det gjorde ikke vondt;
de banket meg, men jeg merket det ikke.
Når skal jeg våkne av rusen?
Da vil jeg få tak i mer vin.»