Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 24Misunn ikke onde mennesker, lengt ikke etter å være sammen med dem! 2 For hjertet deres tenker på vold, og leppene snakker om ulykke. 3 Med visdom blir huset bygd, og med innsikt blir det reist. 4 Med kunnskap blir rommene fylt av kostbare, vakre skatter. 5 En mann som er vis, har styrke, den som har kunnskap, er full av kraft. 6 Legg planer før du fører krig, når mange gir råd, vinner du seier. 7 Visdommen henger for høyt for den dumme, i byporten åpner han ikke sin munn. 8 Den som legger onde planer, kalles en renkesmed. 9 Den dummes påfunn er synd, spotteren møter avsky blant folk. 10 Mister du motet på nødens dag, har du også mistet din styrke. 11 Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet! 12 Om du sier: «Vi visste det ikke», så ser han det, han som prøver hjertene. Han som vokter ditt liv, vet det og gir enhver igjen etter det han har gjort. 13 Spis honning, min sønn, for den er god, flytende honning er søt for ganen. 14 Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. 15 Ligg ikke på lur som en urettferdig der den rettferdige bor, legg ikke hjemmet hans øde! 16 Sju ganger kan den rettferdige falle og reise seg opp igjen, men de urettferdige snubler i det som er ondt. 17 Gled deg ikke når din fiende faller, hjertet skal ikke juble når han snubler. 18 Da vil Herren se på det med uvilje og vende sin vrede bort fra ham. 19 Vær ikke sint på dem som gjør ondt, misunn ikke de lovløse! 20 For de onde har ingen fremtid, de urettferdiges lampe slukner. 21 Frykt Herren og kongen, min sønn! Slå deg ikke sammen med dem som vil forandre. 22 For brått kan ulykken ramme dem. Hvem vet hvilken ødeleggelse de to kan sende? Flere ord fra de vise 23 Også dette er de vises ord: Det er galt å gjøre forskjell på folk i retten. 24 Sier noen til den skyldige: «Du er uskyldig», vil folk forbanne ham og folkeslag fordømme ham. 25 Men det går godt for dem som dømmer rett, lykke og velsignelse kommer over dem. 26 Et ærlig svar er et kyss på leppene. 27 Fullfør arbeidet ute, gjør deg ferdig på åkeren, så kan du bygge ditt hus. 28 Vær ikke vitne mot din neste uten grunn, slik at du sviker ham med leppene dine. 29 Si ikke: «Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gi ham igjen etter det han har gjort.» 30 Jeg gikk forbi en lat manns åker, langs vinmarken til et menneske uten forstand. 31 Se, der var det fullt av nesler, grunnen var overgrodd av tistler, og steingjerdet var revet ned. 32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet, jeg tok lærdom av det jeg så. 33 «Litt søvn, litt hvile med hendene i fanget, 34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!