Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24Misunn ikke onde mennesker, lengt ikke etter å være sammen med dem! 2 For hjertet deres tenker på vold, og leppene snakker om ulykke. 3 Med visdom blir huset bygd, og med innsikt blir det reist. 4 Med kunnskap blir rommene fylt av kostbare, vakre skatter. 5 En mann som er vis, har styrke, den som har kunnskap, er full av kraft. 6 Legg planer før du fører krig, når mange gir råd, vinner du seier. 7 Visdommen henger for høyt for den dumme, i byporten åpner han ikke sin munn. 8 Den som legger onde planer, kalles en renkesmed. 9 Den dummes påfunn er synd, spotteren møter avsky blant folk. 10 Mister du motet på nødens dag, har du også mistet din styrke. 11 Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet! 12 Om du sier: «Vi visste det ikke», så ser han det, han som prøver hjertene. Han som vokter ditt liv, vet det og gir enhver igjen etter det han har gjort. 13 Spis honning, min sønn, for den er god, flytende honning er søt for ganen. 14 Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. 15 Ligg ikke på lur som en urettferdig der den rettferdige bor, legg ikke hjemmet hans øde! 16 Sju ganger kan den rettferdige falle og reise seg opp igjen, men de urettferdige snubler i det som er ondt. 17 Gled deg ikke når din fiende faller, hjertet skal ikke juble når han snubler. 18 Da vil Herren se på det med uvilje og vende sin vrede bort fra ham. 19 Vær ikke sint på dem som gjør ondt, misunn ikke de lovløse! 20 For de onde har ingen fremtid, de urettferdiges lampe slukner. 21 Frykt Herren og kongen, min sønn! Slå deg ikke sammen med dem som vil forandre. 22 For brått kan ulykken ramme dem. Hvem vet hvilken ødeleggelse de to kan sende? Flere ord fra de vise 23 Også dette er de vises ord: Det er galt å gjøre forskjell på folk i retten. 24 Sier noen til den skyldige: «Du er uskyldig», vil folk forbanne ham og folkeslag fordømme ham. 25 Men det går godt for dem som dømmer rett, lykke og velsignelse kommer over dem. 26 Et ærlig svar er et kyss på leppene. 27 Fullfør arbeidet ute, gjør deg ferdig på åkeren, så kan du bygge ditt hus. 28 Vær ikke vitne mot din neste uten grunn, slik at du sviker ham med leppene dine. 29 Si ikke: «Som han har gjort mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gi ham igjen etter det han har gjort.» 30 Jeg gikk forbi en lat manns åker, langs vinmarken til et menneske uten forstand. 31 Se, der var det fullt av nesler, grunnen var overgrodd av tistler, og steingjerdet var revet ned. 32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet, jeg tok lærdom av det jeg så. 33 «Litt søvn, litt hvile med hendene i fanget, 34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.» |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.