Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
FJERDE SAMLING (Kap. 25–29) Ordspråk samlet på Hiskias tid 25 Også dette er ordspråk fra Salomo. De er overlevert fra mennene til Juda-kongen Hiskia. 2 Det er Guds ære å holde en sak skjult, men kongers ære å granske den. 3 Himmelens høyde og jordens dybde og kongers hjerte kan ingen granske. 4 Skill slagget fra sølvet, så kan sølvsmeden lage en skål. 5 Før den urettferdige bort fra kongen, så skal hans trone trygges ved rettferd. 6 Du skal ikke fremheve deg selv i kongens påsyn, still deg ikke på de stores plass. 7 For det er bedre at de sier til deg: «Kom og sett deg her oppe!» enn at de flytter deg ned på grunn av en stormann. Hva du enn har sett med egne øyne, 8 så vær ikke for snar til å reise sak. For hva vil du gjøre til sist når din neste fører skam over deg? 9 Før bare saken med din neste, men røp ikke en annens hemmeligheter. 10 Ellers vil den som hører det, klandre deg; ryktet du sprer, kan ikke kalles tilbake. 11 Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid. 12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er refsende ord fra den vise for et lydhørt øre. 13 Som svalende snø når det er tid for å høste, er et trofast sendebud for den som sendte ham, han gir sin herre nye krefter. 14 Lik skyer og vind som ikke gir regn, er den som skryter av gaver han ikke gir. 15 Med tålmod blir høvdingen overtalt, en mild tunge knuser bein. 16 Finner du honning, så spis bare det du trenger, ellers blir du for mett og må kaste opp. 17 Sett ikke for ofte foten i din venns hus, ellers blir han lei av deg og får avsky for deg. 18 Som en klubbe, et sverd, en kvass pil er den som vitner falskt mot sin neste. 19 Som en råtten tann, en vaklende fot er det å stole på en sviker på nødens dag. 20 Som å kaste kappen en vinterdag, som å helle eddik på et sår er det å synge for et sorgfullt hjerte. 21 Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham vann å drikke. 22 Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg. 23 Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt. 24 Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne. 25 Kaldt vann for den som er sliten, slik er gode nyheter fra fremmed land. 26 En grumset kilde, en forurenset brønn er en rettferdig som gir etter for en urettferdig. 27 Å spise for mye honning er ikke godt, heller ikke stadig å trakte etter ære. 28 Lik en ødelagt by med nedrevet mur er den som ikke kan styre sitt sinn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!