Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
FJERDE SAMLING (Kap. 25–29) Ordspråk samlet på Hiskias tid 25 Også dette er ordspråk fra Salomo. De er overlevert fra mennene til Juda-kongen Hiskia. 2 Det er Guds ære å holde en sak skjult, men kongers ære å granske den. 3 Himmelens høyde og jordens dybde og kongers hjerte kan ingen granske. 4 Skill slagget fra sølvet, så kan sølvsmeden lage en skål. 5 Før den urettferdige bort fra kongen, så skal hans trone trygges ved rettferd. 6 Du skal ikke fremheve deg selv i kongens påsyn, still deg ikke på de stores plass. 7 For det er bedre at de sier til deg: «Kom og sett deg her oppe!» enn at de flytter deg ned på grunn av en stormann. Hva du enn har sett med egne øyne, 8 så vær ikke for snar til å reise sak. For hva vil du gjøre til sist når din neste fører skam over deg? 9 Før bare saken med din neste, men røp ikke en annens hemmeligheter. 10 Ellers vil den som hører det, klandre deg; ryktet du sprer, kan ikke kalles tilbake. 11 Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid. 12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er refsende ord fra den vise for et lydhørt øre. 13 Som svalende snø når det er tid for å høste, er et trofast sendebud for den som sendte ham, han gir sin herre nye krefter. 14 Lik skyer og vind som ikke gir regn, er den som skryter av gaver han ikke gir. 15 Med tålmod blir høvdingen overtalt, en mild tunge knuser bein. 16 Finner du honning, så spis bare det du trenger, ellers blir du for mett og må kaste opp. 17 Sett ikke for ofte foten i din venns hus, ellers blir han lei av deg og får avsky for deg. 18 Som en klubbe, et sverd, en kvass pil er den som vitner falskt mot sin neste. 19 Som en råtten tann, en vaklende fot er det å stole på en sviker på nødens dag. 20 Som å kaste kappen en vinterdag, som å helle eddik på et sår er det å synge for et sorgfullt hjerte. 21 Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham vann å drikke. 22 Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg. 23 Nordavinden føder regn, baktalelse føder sinte ansikt. 24 Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne. 25 Kaldt vann for den som er sliten, slik er gode nyheter fra fremmed land. 26 En grumset kilde, en forurenset brønn er en rettferdig som gir etter for en urettferdig. 27 Å spise for mye honning er ikke godt, heller ikke stadig å trakte etter ære. 28 Lik en ødelagt by med nedrevet mur er den som ikke kan styre sitt sinn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.