Et dårespeil
1 Som snø om sommeren og regn i skurden,
så lite høver ære for en dåre.
2 Lik spurv og svale som flyr uten mål,
er grunnløs forbannelse – den rammer ikke.
3 Som svepe til hesten og tømme til eselet
er riset til dårenes rygg.
4 Svar ikke dåren like dumt som han spør,
for at ikke også du skal bli som han.
5 La dåren få svar som passer til hans dumhet,
så han ikke blir vis i egne øyne.
6 Den som sender bud med en dåre,
hogger føttene av seg og må tåle hard medfart.
7 Slappe henger den lammes legger,
likeså ordspråk i munnen på dårer.
8 Lik den som legger en stein i slyngen,
er den som gir en dåre heder.
9 Som en tornebusk i hånden på drukken mann
er ordspråk i munnen på dårer.
10 Lik en skytter som sårer alle og enhver,
er den som leier en dåre
eller folk som tilfeldig går forbi.
11 Lik hunden som snur seg til sitt spy,
er en dåre som gjentar sin dumhet.
12 Ser du en mann som tror han er vis,
er det større håp for dåren enn for ham.
Den late gidder ingenting
13 Den late sier: «Det er en løve på veien,
en ungløve ute i gatene.»
14 Døren dreier seg om tappen,
den late snur seg i sengen.
15 Den late stikker hånden i fatet,
men gidder ikke føre den til munnen.
16 Den late tror han er visere
enn sju som gir kloke svar.
Glatte lepper og ondskap i hjertet
17 Lik en som tar fatt i ørene
på en hund som løper forbi,
er den som farer opp i sinne
for en trette han ikke har noe med.
18 Lik en galning som sender ut
brannpiler og drepende skudd,
19 er den som har sveket sin venn og sier:
«Jeg gjorde det bare for spøk.»
20 Er det slutt på veden, slokner ilden;
er baktaleren borte, stilner tretten.
21 Det trengs kull til glør og ved til ild
og en trettekjær mann til å tenne strid.
22 En baktalers ord er som lekre retter,
de synker ned i kroppen.
23 Som sølvbelegg på et leirkar
er glatte lepper og ondskap i hjertet.
24 En uvenn skaper seg til med leppene,
men i sitt indre bærer han på svik.
25 Gjør han røsten blid, så tro ham ikke,
for det er sju slags styggedom i hans hjerte.
26 Selv om en skjuler sitt hat med list,
kommer ondskapen fram når folket samles.
27 Den som graver en grav, faller selv i den,
den som velter opp en stein, får den over seg.
28 Den som taler med falsk tunge,
hater den han knuser;
en sleip munn volder manges fall.