Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 27Pris deg ikke lykkelig over morgendagen, for du vet ikke hva den vil bringe. 2 La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper. 3 Steinen er tung, og sand veier mye, den dummes sinne er tyngre enn begge. 4 Harmen er grusom, vreden er en flom, men hvem kan stå seg mot sjalusi? 5 Bedre er åpen kritikk enn skjult sympati. 6 Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle. 7 Den mette vraker den fineste honning, for den sultne smaker også det beske søtt. 8 Lik en fugl som flyr bort fra redet, er en mann som flyr bort fra hjemmet. 9 Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen. 10 Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke inn i din brors hus på din ulykkesdag. Bedre med en nær nabo enn en bror langt borte. 11 Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare dem som håner meg. 12 Den kløktige ser ulykken komme og søker ly, de vettløse går på og får sin straff. 13 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed, ta pant i dem for de ukjente! 14 Om noen velsigner sin neste med høy stemme tidlig om morgenen, regnes det som en forbannelse. 15 Som stadig takdrypp en regnværsdag, slik er en trettekjær kvinne. 16 Å skjule henne er som å skjule vinden eller å gripe olje med hånden. 17 Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre. 18 Den som passer på fikentreet, får spise frukten; den som tar vare på sin herre, vinner ære. 19 Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre. 20 Dødsrikets avgrunn blir aldri mett, og menneskets øyne får aldri nok. 21 Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen, og mannen når han får ros. 22 Støter du den dumme i morteren og knuser ham sammen med kornet, går dumheten likevel ikke av ham. 23 Merk deg hvordan sauene ser ut, ha omsorg for buskapen din! 24 For rikdom varer ikke evig. Går et diadem fra slekt til slekt? 25 Når nytt gress viser seg etter slåtten og høyet fra fjellene er samlet inn, 26 da har du lam som gir deg klær, og bukker til å kjøpe jord for, 27 du har geitemelk nok til å fø deg selv og ditt hus og livsopphold for tjenestejentene. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.