Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 28Den urettferdige flykter selv om ingen forfølger ham, den rettferdige er uredd som en ungløve. 2 Et land i opprør skifter ofte ledere, men under en klok og forstandig mann har det ro og orden. 3 En stormann som undertrykker fattige, han er styrtregn som skyller brødkornet bort. 4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige, de som holder loven, strir mot dem. 5 De onde skjønner ikke hva som er rett, men de som søker Herren, forstår alt. 6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier. 7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn; den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far. 8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift, samler til den som tar seg av de fattige. 9 Når noen vender øret bort og ikke vil høre på loven, blir selv bønnen hans avskyelig. 10 Den som fører de rettskafne på onde veier, faller i sin egen grav. Den som er hel, får en god arv. 11 Den rike er vis i egne øyne, en fattig med innsikt ser hva som bor i ham. 12 Når de rettferdige jubler, er det herlighet og glans; når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte. 13 Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet. 14 Salig er den som alltid frykter, ulykke rammer den som gjør hjertet hardt. 15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang er en urettferdig hersker for et fattig folk. 16 En uforstandig fyrste øker undertrykkelsen; den som hater urett vinning, får leve lenge. 17 Den som er tynget av blodskyld, er på flukt helt til graven, ingen må gi ham hjelp. 18 Den som er hel i sin ferd, blir berget, den som går krokveier, faller i graven. 19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett, den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom. 20 Den trofaste blir rikelig velsignet, den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff. 21 Det er galt å gjøre forskjell på folk, en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød. 22 Den gjerrige har det travelt med å vinne rikdom, han skjønner ikke at han kommer til å lide nød. 23 Den som viser noen til rette, får siden større takk enn den som har en glatt tunge. 24 Den som plyndrer sin far og mor og sier: «Det er ingen synd», han er jevngod med ødeleggeren. 25 Den grådige volder trette, den som stoler på Herren, blir mett. 26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre, den som vandrer med visdom, blir berget. 27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød, men den som vender blikket bort, forbannes av mange. 28 Når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte, når de går til grunne, blir de rettferdige mange. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”