Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 29Den som ofte blir talt til rette og enda er stivnakket, vil brått bli knust og kan ikke leges. 2 Når de rettferdige blir mange, gleder folket seg; når en urettferdig hersker, sukker folket. 3 Den som elsker visdom, gleder sin far; den som har omgang med horer, sløser bort det han eier. 4 En konge bygger opp landet med rett, en som lar seg kjøpe med gaver, legger det øde. 5 Den som smisker for sin neste, setter et garn for hans føtter. 6 Synden blir en snare for den som er ond, men den rettferdige kan juble og glede seg. 7 Den rettferdige kjenner de fattiges sak, men den urettferdige er uten innsikt. 8 Spottere hisser opp hele byen, de vise får vreden til å legge seg. 9 Når den vise har sak mot den dumme, blir det sinne eller latter, men ingen ro. 10 De blodtørstige hater den som er from, men de rettskafne vil berge livet hans. 11 En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake. 12 En hersker som lytter til løgn, får bare kjeltringer til tjenere. 13 Den fattige og undertrykkeren møtes, Herren gir begges øyne lys. 14 Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står tronen hans støtt for alltid. 15 Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt med frie tøyler fører skam over sin mor. 16 Blir de urettferdige mange, øker synden, men de rettferdige får se at de faller. 17 Oppdra din sønn, så gir han deg ro og fyller deg med glede. 18 Uten åpenbaring blir folket ustyrlig, salig er den som holder loven. 19 En slave lar seg ikke oppdra med ord, han forstår dem nok, men bryr seg ikke. 20 Ser du en som lar munnen løpe av med seg, er det større håp for dåren enn for ham. 21 Skjemmer en slaven sin bort fra han er ung, ender det med at han blir ulydig. 22 Den bråsinte volder trette, den hissige gjør mange feiltrinn. 23 Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære. 24 Heleren hater sitt eget liv, de tar ham i ed, men han vil ikke vitne. 25 Den som er redd for mennesker, setter en snare for seg selv, men den som stoler på Herren, har et vern. 26 Mange søker herskerens gunst, men et menneske får sin rett fra Herren. 27 De rettferdige avskyr den som gjør urett, de urettferdige avskyr den som lever rett. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.