Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Troskap mot Herren og hans bud 3Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! 2 For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred. 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle! 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig. 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. 7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde! 8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. 9 Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin. 11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser. 12 For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær. Visdommen er et livets tre 13 Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand! 14 For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull. 15 Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne. 16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære. 17 På veiene hennes er det herlig å vandre, alle hennes stier fører til fred. 18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne. 19 Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. 20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggen dryppe. 21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! 22 De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. 23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. 24 Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. 25 Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. 26 For Herren skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren. Den gode nabo 27 Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det. 28 Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!» 29 Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din. 30 Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt. 31 Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge. 32 For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne. 33 Herren forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig. 34 Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!