Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Troskap mot Herren og hans bud 3Min sønn, glem ikke min rettledning, ta vare på mine bud i hjertet! 2 For de gir deg mange år og et langt liv og overflod av fred. 3 Gi aldri slipp på godhet og troskap! Bind dem om halsen, skriv dem på hjertets tavle! 4 Da får Gud og mennesker velvilje for deg og ser at du er forstandig. 5 Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! 6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne. 7 Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vend deg bort fra det onde! 8 Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. 9 Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin. 11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, mist ikke motet når han refser. 12 For den Herren elsker, refser han, slik en far gjør med en sønn han har kjær. Visdommen er et livets tre 13 Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand! 14 For mer er hun verdt enn sølv, hun gir bedre vinning enn gull. 15 Hun er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som henne. 16 Langt liv holder hun i sin høyre hånd, i sin venstre rikdom og ære. 17 På veiene hennes er det herlig å vandre, alle hennes stier fører til fred. 18 Et livets tre er hun for dem som holder fast ved henne, lykkelige er de som støtter seg til henne. 19 Med visdom grunnla Herren jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. 20 Ved kunnskapen hans ble dypene åpnet, og skyene lar duggen dryppe. 21 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! 22 De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. 23 Da kan du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. 24 Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. 25 Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. 26 For Herren skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren. Den gode nabo 27 Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det. 28 Om du har noe, si ikke da til din neste: «Kom tilbake i morgen, så skal du få!» 29 Legg ikke onde planer mot din neste, som tror det er trygt å være naboen din. 30 Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt. 31 Misunn ikke en voldsmann! Hans veier må du aldri velge. 32 For Herren avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne. 33 Herren forbanner de urettferdiges hus, men velsigner de rettferdiges bolig. 34 Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde. 35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.