Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel |
SJETTE SAMLING (31,1–9) Den gode kongen 31 Ord fra kong Lemuel, lærdom hans mor ga ham. 2 Min sønn, du min sønn som jeg bar, mine løfters sønn: 3 Gi ikke din kraft til kvinner, ditt liv til det som ødelegger konger. 4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin eller for fyrster å trakte etter sterk drikk. 5 Da ville de drikke og glemme lovbudene og fordreie retten for alle undertrykte. 6 Men gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til den som er bitter til sinns. 7 La ham drikke og glemme sin fattigdom så han ikke lenger husker sin elendighet. 8 Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. 9 Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett! EN DYKTIG KONE (31,10–31) 10 א En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. 11 ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. 12 ג Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. 13 ד Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 ה Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 ו Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. 16 ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 ח Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 ט Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. 19 י Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. 20 כ Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 מ Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. 23 נ Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. 24 ס Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 ע Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. 26 פ Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. 27 צ Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 ק Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» 30 ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros. 31 ת Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter! |
< Forrige kapittel |
02. april 2023
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.