Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Når du har stilt sikkerhet for en annen 6Min sønn, har du stilt sikkerhet for en annen og gitt ditt håndslag til en fremmed, 2 har dine ord ført deg i snaren og det du har sagt, fanget deg, 3 så gjør da dette for å berge deg, min sønn, siden en annen har fått makt over deg: Gå av sted, vær ydmyk, treng deg inn på ham! 4 Unn deg ikke blund på øynene, og la ikke øyelokkene hvile! 5 Berg deg unna som en gasell fra jegeren, som en fugl fra fuglefangerens hånd! Gå til mauren og bli vis 6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! 7 Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. 8 Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? 10 Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund, 11 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann. Et svikefullt hjerte 12 Et ondsinnet menneske, en ugjerningsmann, er den som går omkring med falsk tunge, 13 som sender hånlige blikk med øynene, skraper med foten og gjør tegn med fingrene. 14 Med svik i hjertet tenker han ut ondt, alltid sår han splid. 15 Derfor kommer ulykken brått over ham, med ett blir han knust og kan ikke leges. 16 Seks er de ting som Herren hater, og sju har han avsky for: 17 hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod, 18 et hjerte som legger onde planer, raske føtter som løper etter ondt, 19 det falske vitnet som farer med løgn, og den som sår splid mellom brødre. Utroskap ødelegger livet 20 Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! 21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen! 22 Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg. 23 For budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet. 24 De skal bevare deg fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne ikke fange deg med sine øyekast. 26 En hore kan du få for en brødleiv, men en kvinne som hører en annen til, jakter på et dyrebart liv. 27 Kan noen samle glør i fanget uten at klærne begynner å brenne? 28 Eller kan noen gå på glødende kull uten at føttene blir svidd? 29 Slik går det med den som går inn til en annen manns kone. Ingen som rører henne, kommer ustraffet fra det. 30 Ingen forakter en tyv når han stjeler for å stille sulten. 31 Men blir han grepet, må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg alt han har i sitt hus. 32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand, slikt gjør bare den som vil ødelegge livet sitt. 33 Skam og skade blir ham til del, hans vanære slettes aldri ut. 34 For sjalusi vekker harme i mannen, han viser ingen nåde på hevnens dag. 35 Bøter bryr han seg ikke om, grove bestikkelser avviser han. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!