Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salomos ordspråk
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Visdommen roper 8Hør, Visdommen roper, forstanden løfter sin røst. 2 Visdommen stiller seg på toppen av høydene, ved veien, der stiene møtes. 3 Ved portene i byen, der folk går inn, roper hun høyt: 4 Dere menn, jeg roper til dere, min røst når ut til menneskene. 5 Lær klokskap, dere uerfarne, få forstand i hjertet, dere dårer! 6 Hør, jeg taler om det som er edelt, fra mine lepper kommer ærlige ord. 7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. 8 Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. 9 De er gode for den som forstår, og rette for den som finner kunnskap. 10 Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull. 11 For Visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun. 12 Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap; kunnskap og omtanke finnes hos meg. 13 Å frykte Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, den onde vei og all svikefull tale. 14 Råd og klokskap hører meg til, jeg er innsikt, jeg har styrke. 15 Ved meg hersker konger, og fyrster fastsetter hva som er rett. 16 Ved meg rår fyrster og stormenn, alle som styrer rettferdig. 17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. 18 Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. 19 Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 20 Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. 21 Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres. Visdommens opphav 22 Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. 23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. 24 Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til. 25 Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. 26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. 27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, 28 da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, 29 da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. 30 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. 32 Så hør nå på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. 33 Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke! 34 Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine og holder vakt ved portene mine. 35 For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos Herren. 36 Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”