Visdommen kaller
1 Hør, hvordan visdommen roper
og forstanden hever sin røst!
2 Den står på bakketoppen ved veien,
nettopp der hvor stiene møtes.
3 Ved portene som fører inn i byen,
ved inngangen til portene roper den høyt:
4 Godt folk, jeg roper til dere,
til menneskene lyder min røst.
5 Lær klokskap, dere uerfarne,
få nå forstand, dere dårer!
6 Hør! Viktige ting vil jeg tale om,
fra min munn kommer rettvise ord.
7 Min tunge taler sannhet,
mine lepper avskyr det onde.
8 Hvert ord fra min munn er rett,
det er ikke noe galt eller vrangt i dem.
9 De er enkle for den forstandige,
lette å skjønne for dem som har kunnskap.
10 Ta imot min advarsel heller enn sølv,
den kunnskap jeg gir, framfor utsøkt gull.
11 For visdom er bedre enn perler,
ingen skatter kan lignes med den.
Visdommens frukt
12 Jeg, visdommen, har klokskap til granne,
jeg har kunnskap og gir gode råd.
13 Frykt for Herren er å hate det onde.
Jeg hater hovmod og stolthet,
dårlig atferd og løgnaktig tale.
14 Jeg gir råd og hjelp til fremgang,
jeg har forstand og styrke.
15 Ved meg kan konger herske
og fyrster fastsette hva som er rett.
16 Ved meg kan stormenn styre
og alle høvdinger dømme rettferdig.
17 Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker meg, finner meg.
18 Hos meg er rikdom og ære,
gammelt arvegods og rettmessig vinning.
19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
min vinning bedre enn utsøkt sølv.
20 Jeg går på rettferdighetens vei,
holder meg midt på de rette stier.
21 Så gir jeg rikdom til dem som elsker meg,
og fyller deres forrådsrom.
Visdommens opphav
22 Jeg var det første som Herren frembrakte,
hans første verk i fordums tid.
23 I opphavet ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født før havdypet var der,
før kildene fyltes med vann.
25 Før fjellene ble satt på sin plass,
før alle haugene ble jeg født,
26 før Herren skapte jord og mark
og den første mold på jorden.
27 Jeg var der da han reiste himmelen
og spente hvelvingen over dypet,
28 da han samlet skyene der oppe
og lot havdypets kilder strømme sterkt.
29 Da han satte en grense for havet,
så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll,
30 da var jeg bygningsmann hos ham.
Jeg var til glede for ham dag etter dag
og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hele hans vide jord
og hadde min fryd i menneskebarna.
32 Så hør nå på meg, mine barn!
Sæle er de som følger mine veier.
33 Hør på min formaning,
og slå ikke vrak på den!
Så skal dere bli vise.
34 Sæl er den som hører på meg,
som daglig våker ved mine dører
og holder vakt ved mine porter.
35 For den som finner meg, finner livet
og får nåde hos Herren.
36 Men den som ikke finner meg, skader seg selv,
alle som hater meg, elsker døden.