Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren. 2 Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg! 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød. Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper! 4 For dagene mine svinner som røyk, knoklene brenner som ild. 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet, jeg har glemt å spise mitt brød. 6 Jeg sukker og stønner, jeg er bare skinn og bein. 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er som en ugle blant ruiner. 8 Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket. 9 Fienden spotter meg hele dagen. De som gjør narr av meg, bruker navnet mitt til forbannelse. 10 Jeg spiser aske som brød og blander drikken min med tårer, 11 for du er harm og vred på meg. Du tok meg og kastet meg bort. 12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange, jeg visner bort som gress. 13 Men du, Herre, troner til evig tid, navnet ditt varer fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion, det er tid for å vise henne nåde, timen er kommet. 15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion, de lider med henne som ligger i grus. 16 Folkeslag skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet. 17 For Herren vil bygge Sion opp igjen og vise seg i sin herlighet. 18 Han lytter når den nakne ber, han forakter ikke deres bønn. 19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt, et nyskapt folk skal prise Herren. 20 Han ser ned fra sin hellige høyde. Fra himmelen ser Herren mot jorden 21 for å høre sukket fra fangene, løse dem som var dømt til døden. 22 Herrens navn skal forkynnes i Sion, hans lov og pris i Jerusalem 23 når folk og riker samler seg for å tjene Herren. 24 Han har brutt ned min styrke på veien og forkortet livet mitt. 25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet! Dine år varer i slekt etter slekt. 26 Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender. 27 De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte. 28 Men du er den samme, dine år tar aldri slutt. 29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro, deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”