Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
102En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.
          
   
 2 Herre, hør min bønn,
          la mitt rop nå fram til deg!
          
   
 3 Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.
          Vend øret til meg,
          skynd deg, svar når jeg roper!
          
   
 4 For dagene mine svinner som røyk,
          knoklene brenner som ild.
          
   
 5 Hjertet er som gress, solsvidd og visnet,
          jeg har glemt å spise mitt brød.
          
   
 6 Jeg sukker og stønner,
          jeg er bare skinn og bein.
          
   
 7 Jeg ligner en pelikan i ørkenen,
          jeg er som en ugle blant ruiner.
          
   
 8 Jeg ligger våken,
          jeg er som en enslig fugl på taket.
          
   
 9 Fienden spotter meg hele dagen.
          De som gjør narr av meg,
          bruker navnet mitt til forbannelse.
          
   
10 Jeg spiser aske som brød
          og blander drikken min med tårer,
          
   
11 for du er harm og vred på meg.
          Du tok meg og kastet meg bort.
          
   
12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
          jeg visner bort som gress.
          
   
13 Men du, Herre, troner til evig tid,
          navnet ditt varer fra slekt til slekt.
          
   
14 Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,
          det er tid for å vise henne nåde,
          timen er kommet.
          
   
15 Tjenerne dine elsker steinene i Sion,
          de lider med henne som ligger i grus.
          
   
16 Folkeslag skal frykte Herrens navn,
          alle jordens konger din herlighet.
          
   
17 For Herren vil bygge Sion opp igjen
          og vise seg i sin herlighet.
          
   
18 Han lytter når den nakne ber,
          han forakter ikke deres bønn.
          
   
19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
          et nyskapt folk skal prise Herren.
          
   
20 Han ser ned fra sin hellige høyde.
          Fra himmelen ser Herren mot jorden
          
   
21 for å høre sukket fra fangene,
          løse dem som var dømt til døden.
          
   
22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,
          hans lov og pris i Jerusalem
          
   
23 når folk og riker samler seg
          for å tjene Herren.
          
   
24 Han har brutt ned min styrke på veien
          og forkortet livet mitt.
          
   
25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
          Dine år varer i slekt etter slekt.
          
   
26 Du grunnla jorden i gammel tid,
          himmelen er et verk av dine hender.
          
   
27 De skal gå til grunne, men du består.
          De skal slites ut som klær,
          du skifter dem ut, og de er borte.
          
   
28 Men du er den samme,
          dine år tar aldri slutt.
          
   
29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
          deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.