Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
104Velsign Herren, min sjel!
          Stor er du, Herre, min Gud!
          Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
          
   
 2 Du svøper lyset om deg som en kappe,
          du spenner himmelen ut som en teltduk.
          
   
 3 Han tømrer sine høye saler i vannet.
          Han gjør skyer til sin vogn
          og farer fram på vindens vinger.
          
   
 4 Han gjør vindene til sine engler
          og flammende ild til sine tjenere.
          
   
 5 Han grunnla jorden på dens søyler,
          aldri i evighet skal den rokkes.
          
   
 6 Dypet dekket den som en kappe,
          vannet sto over fjellene.
          
   
 7 Da du truet, rømte det,
          det flyktet for lyden av din torden,
          
   
 8 over fjell og ned i daler,
          til stedet du hadde fastsatt.
          
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
          det skal aldri mer dekke jorden.
          
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene
          så bekker renner mellom fjellene.
          
   
11 De gir drikke til alle dyr på marken,
          ville esler får slukke tørsten.
          
   
12 Der finner fuglene under himmelen bolig,
          de synger mellom greinene.
          
   
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal.
          Jorden mettes med frukten av din gjerning.
          
   
14 Du lar gresset spire fram for feet
          og vekster til nytte for mennesket.
          Du lar brødet komme fra jorden,
          
   
15 vinen gir mennesket glede.
          Du lar ansiktet skinne av olje,
          brødet gir mennesket styrke.
          
   
16 Herrens trær får slukke tørsten,
          sedrene på Libanon, som han har plantet.
          
   
17 Der bygger fuglene rede,
          i sypressen har storken sitt hus.
          
   
18 De høye fjellene har steinbukken fått,
          klippene gir grevlingen ly.
          
   
19 Han skapte månen til å vise tidene,
          og solen, som vet når den skal gå ned.
          
   
20 Du sender mørke, og natten kommer.
          Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
          
   
21 Unge løver brøler etter bytte,
          de krever sin føde fra Gud.
          
   
22 Solen står opp, de vender tilbake
          og legger seg i sine huler.
          
   
23 Da går mennesket ut til sin gjerning
          og arbeider til kvelden kommer.
          
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
          Og alle har du gjort med visdom,
          jorden er full av det du bærer fram.
          
   
25 Her er havet, stort og vidt,
          med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
          
   
26 Der stevner skipene fram,
          der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
          
   
27 Alle venter på deg,
          at du skal gi dem mat i rett tid.
          
   
28 Du gir, og de sanker,
          du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
          
   
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
          du tar livsånden fra dem, de dør
          og blir til støv igjen.
          
   
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
          du gjør jorden ny.
          
   
31 Måtte Herrens ære vare evig
          og Herren glede seg over sine gjerninger!
          
   
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
          han rører ved fjellene, og de står i røyk.
          
   
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
          spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad!
          Jeg vil glede meg i Herren.
          
   
35 La synderne forsvinne fra jorden
          og ingen urettferdige finnes mer!
          Velsign Herren, min sjel!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

08. juni 2023

Dagens bibelord

Esekiel 11,17–20

Les i nettbibelen

17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. ... Vis hele teksten

17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

Dagens bibelord

Esekiel 11,17–20

Les i nettbibelen

17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. ... Vis hele teksten

17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. 19Eg gjev dei eit anna hjarte, og ei ny ånd gjev eg inni dei. Eg tek steinhjartet ut or kroppen på dei og gjev dei eit kjøthjarte i staden, 20slik at dei kan følgja forskriftene mine, halda fast ved lovene mine og leva etter dei. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.

Dagens bibelord

Esekiel 11,17–20

Les i nettbibelen

17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. ... Vis hele teksten

17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. 19Mun attán sidjiide ođđa váimmu ja deavddán sin ođđa vuoiŋŋain. Mun válddán sin rattis geađgeváimmu ja attán sidjiide oažževáimmu, 20vai sii doahttalit mu báhkkomiid, dollet mu lágaid ja ellet daid mielde. Dalle sii leat mu álbmot, ja mun lean sin Ipmil.