Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds visdom i skaperverket
104Lov Herren, min sjel!
        Stor er du, Herre, min Gud!
        I høyhet og herlighet har du kledd deg,
   
 2 lyset er kappen du hyller deg i.
        Du har spent himmelen ut som en teltduk
   
 3 og tømret din høysal over vannet.
        Du gjør skyene til din vogn
        og farer fram på vindens vinger.
   
 4 Vindene gjør du til sendebud,
        ild og luer til dine tjenere.
   
 5 Du grunnla jorden på dens søyler,
        aldri i evighet skal den rokkes.
   
 6 Havdypet dekket den som en kappe,
        vannet stod over fjellene.
   
 7 Men det flyktet for din trussel,
        måtte rømme for din tordenrøst.
   
 8 Det steg over fjell og sank ned i daler
        til stedet du hadde fastsatt for det.
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
        det skal ikke dekke jorden mer.
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene,
        og bekker renner mellom fjellene.
   
11 De gir vann til alle villdyr i marken,
        der slokker villeslene sin tørst.
   
12 Der har himmelens fugler rede,
        de synger mellom grenene.
   
13 Du vanner fjellene fra din høysal,
        og jorden fylles med grøden du gir.
   
14 Du lar gresset gro for dyrene
        og for menneskene vekster som de kan dyrke.
        Slik lar du brødet komme fra jorden
   
15 og vinen som gjør menneskene glade.
        Du lar ansiktene skinne av olje,
        og gir brød som styrker mennesket.
   
16 Herrens trær får slokke sin tørst,
        Libanons sedrer, som han har plantet.
   
17 I dem bygger fuglene rede,
        i sypressen har storken sitt hus.
   
18 De høyeste fjell er steinbukkens hjem,
        i bergskortene finner grevlingen ly.
   
19 Du skapte månen til å fastsette tider,
        og solen, som vet når den skal gå ned.
   
20 Du sender mørket, og natten kommer;
        da kryr de fram, alle dyr i skogen.
   
21 Unge løver brøler etter bytte
        og krever at Gud skal gi dem føde.
   
22 Så renner solen, de lister seg vekk
        og legger seg rolig i sine huler.
   
23 Da går mennesket til sin gjerning
        for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
        Og alle har du gjort med visdom;
        jorden er full av det du har skapt.
   
25 Der er havet, så stort og vidt,
        med et mylder som ingen kan telle,
        både av små og store dyr.
   
26 Der går skipene, der er Leviatan,
        som du har skapt til å leke seg i havet.
   
27 Alle sammen venter på deg,
        at du skal gi dem mat i rette tid.
   
28 Du strør ut, og de kan sanke;
        du åpner hånden
        og metter dem med gode gaver.
   
29 Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel;
        tar du livsånden fra dem, dør de
        og blir til jord igjen.
   
30 Du sender din Ånd, og det skapes liv,
        du fornyer jordens overflate.
   
31 Måtte Herrens ære vare evig,
        og Herren glede seg over sitt verk!
   
32 Når han ser på jorden, skjelver den;
        når han rører ved fjellene, ryker de.
   
33 Jeg vil synge for Herren hele livet
        og prise min Gud så lenge jeg er til.
   
34 Måtte Herren ta vel imot mitt kvad,
        så jeg kan glede meg i ham.
   
35 La synderne forsvinne fra jorden,
        la ingen gudløse finnes mer!
        Lov Herren, min sjel! Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.