Guds visdom i skaperverket
1 Lov Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
I høyhet og herlighet har du kledd deg,
2 lyset er kappen du hyller deg i.
Du har spent himmelen ut som en teltduk
3 og tømret din høysal over vannet.
Du gjør skyene til din vogn
og farer fram på vindens vinger.
4 Vindene gjør du til sendebud,
ild og luer til dine tjenere.
5 Du grunnla jorden på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes.
6 Havdypet dekket den som en kappe,
vannet stod over fjellene.
7 Men det flyktet for din trussel,
måtte rømme for din tordenrøst.
8 Det steg over fjell og sank ned i daler
til stedet du hadde fastsatt for det.
9 Du satte en grense det ikke går over,
det skal ikke dekke jorden mer.
10 Du lar kilder velle fram i dalene,
og bekker renner mellom fjellene.
11 De gir vann til alle villdyr i marken,
der slokker villeslene sin tørst.
12 Der har himmelens fugler rede,
de synger mellom grenene.
13 Du vanner fjellene fra din høysal,
og jorden fylles med grøden du gir.
14 Du lar gresset gro for dyrene
og for menneskene vekster som de kan dyrke.
Slik lar du brødet komme fra jorden
15 og vinen som gjør menneskene glade.
Du lar ansiktene skinne av olje,
og gir brød som styrker mennesket.
16 Herrens trær får slokke sin tørst,
Libanons sedrer, som han har plantet.
17 I dem bygger fuglene rede,
i sypressen har storken sitt hus.
18 De høyeste fjell er steinbukkens hjem,
i bergskortene finner grevlingen ly.
19 Du skapte månen til å fastsette tider,
og solen, som vet når den skal gå ned.
20 Du sender mørket, og natten kommer;
da kryr de fram, alle dyr i skogen.
21 Unge løver brøler etter bytte
og krever at Gud skal gi dem føde.
22 Så renner solen, de lister seg vekk
og legger seg rolig i sine huler.
23 Da går mennesket til sin gjerning
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
Og alle har du gjort med visdom;
jorden er full av det du har skapt.
25 Der er havet, så stort og vidt,
med et mylder som ingen kan telle,
både av små og store dyr.
26 Der går skipene, der er Leviatan,
som du har skapt til å leke seg i havet.
27 Alle sammen venter på deg,
at du skal gi dem mat i rette tid.
28 Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden
og metter dem med gode gaver.
29 Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de
og blir til jord igjen.
30 Du sender din Ånd, og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate.
31 Måtte Herrens ære vare evig,
og Herren glede seg over sitt verk!
32 Når han ser på jorden, skjelver den;
når han rører ved fjellene, ryker de.
33 Jeg vil synge for Herren hele livet
og prise min Gud så lenge jeg er til.
34 Måtte Herren ta vel imot mitt kvad,
så jeg kan glede meg i ham.
35 La synderne forsvinne fra jorden,
la ingen gudløse finnes mer!
Lov Herren, min sjel! Halleluja!