Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
105Pris Herren, påkall hans navn,
          gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
          
   
 2 Syng for ham og spill for ham,
          syng om alle hans under!
          
   
 3 Vær stolte over hans hellige navn!
          Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
          
   
 4 Spør etter Herren og hans makt,
          søk alltid hans ansikt!
          
   
 5 Husk det underfulle han har gjort,
          hans tegn og lovene fra hans munn,
          
   
 6 du ætt av Abraham, hans tjener,
          Jakobs sønner, som han har valgt ut.
          
   
 7 Han er Herren vår Gud,
          lovene hans gjelder over hele jorden.
          
   
 8 Han husker sin pakt til evig tid,
          ordet han ga, i tusen slektsledd,
          
   
 9 pakten han sluttet med Abraham,
          og eden han sverget til Isak.
          
   
10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob,
          som en evig pakt for Israel.
          
   
11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan
          til arv og eiendom.»
          
   
12 Der var de en liten flokk,
          få og fremmede.
          
   
13 De vandret fra folk til folk,
          fra det ene riket til det andre.
          
   
14 Men han lot ingen få undertrykke dem,
          han refset konger for deres skyld:
          
   
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
          gjør ikke ondt mot mine profeter!»
          
   
16 Han kalte hungersnød over landet
          og brøt hver brødstav i stykker.
          
   
17 Han sendte en mann foran dem,
          Josef ble solgt som slave.
          
   
18 De tvang føttene hans i lenker,
          jern ble lagt om halsen,
          
   
19 helt til det han sa, ble oppfylt
          og Herrens ord ga ham rett.
          
   
20 Kongen sendte bud og satte ham fri,
          han som hersket over folkene, slapp ham løs.
          
   
21 Han satte ham til herre over sitt hus,
          til hersker over all sin eiendom.
          
   
22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje
          og gi hans eldste sin visdom.
          
   
23 Så kom Israel til Egypt,
          Jakob ble innflytter i Hams land.
          
   
24 Han gjorde folket sitt fruktbart,
          mer tallrikt enn fienden.
          
   
25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk
          og fór med svik mot hans tjenere.
          
   
26 Han sendte Moses, sin tjener,
          og Aron, som han hadde valgt ut.
          
   
27 De gjorde hans under blant dem
          og tegn i Hams land.
          
   
28 Han sendte mørke, og det ble mørkt.
          Hadde de ikke trosset hans ord?
          
   
29 Han gjorde vannet til blod
          og drepte fisken.
          
   
30 Det krydde av frosk i landet,
          også i kongens egne rom.
          
   
31 Da han ga bud, kom det lus
          og insekter i hele landet.
          
   
32 Han gjorde regnet til hagl
          og sendte flammende ild i landet.
          
   
33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned,
          han knuste hvert tre i landet.
          
   
34 Da han ga bud, kom det gresshopper
          og sirisser uten tall.
          
   
35 De åt opp alt som vokste i landet,
          de åt opp grøden på marken.
          
   
36 Gud slo alle førstefødte i landet,
          førstegrøden av deres kraft.
          
   
37 Så førte han dem ut med sølv og gull,
          ingen i stammene hans snublet.
          
   
38 Det var glede i Egypt da de dro ut,
          landet var slått av redsel for dem.
          
   
39 Han bredte ut en sky til å dekke dem
          og en ild til å lyse om natten.
          
   
40 Da de ba, sendte han vaktler
          og mettet dem med himmelbrød.
          
   
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram,
          det rant som en elv i det tørre landet.
          
   
42 For han husket sitt hellige ord
          til Abraham, sin tjener.
          
   
43 Han lot folket sitt dra ut med glede,
          sine utvalgte med jubelrop.
          
   
44 Han ga dem land som andre folk eide,
          de overtok det andre hadde strevd for,
          
   
45 så de skulle holde hans forskrifter
          og ta vare på hans lover.
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»