Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 105Pris Herren, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene! 2 Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under! 3 Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren. 4 Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt! 5 Husk det underfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn, 6 du ætt av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut. 7 Han er Herren vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden. 8 Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, 9 pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak. 10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel. 11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.» 12 Der var de en liten flokk, få og fremmede. 13 De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre. 14 Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld: 15 «Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!» 16 Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De tvang føttene hans i lenker, jern ble lagt om halsen, 19 helt til det han sa, ble oppfylt og Herrens ord ga ham rett. 20 Kongen sendte bud og satte ham fri, han som hersket over folkene, slapp ham løs. 21 Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom. 22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje og gi hans eldste sin visdom. 23 Så kom Israel til Egypt, Jakob ble innflytter i Hams land. 24 Han gjorde folket sitt fruktbart, mer tallrikt enn fienden. 25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt ut. 27 De gjorde hans under blant dem og tegn i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt. Hadde de ikke trosset hans ord? 29 Han gjorde vannet til blod og drepte fisken. 30 Det krydde av frosk i landet, også i kongens egne rom. 31 Da han ga bud, kom det lus og insekter i hele landet. 32 Han gjorde regnet til hagl og sendte flammende ild i landet. 33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned, han knuste hvert tre i landet. 34 Da han ga bud, kom det gresshopper og sirisser uten tall. 35 De åt opp alt som vokste i landet, de åt opp grøden på marken. 36 Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av deres kraft. 37 Så førte han dem ut med sølv og gull, ingen i stammene hans snublet. 38 Det var glede i Egypt da de dro ut, landet var slått av redsel for dem. 39 Han bredte ut en sky til å dekke dem og en ild til å lyse om natten. 40 Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram, det rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Han lot folket sitt dra ut med glede, sine utvalgte med jubelrop. 44 Han ga dem land som andre folk eide, de overtok det andre hadde strevd for, 45 så de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!