Gud fører sitt folk
1 Pris Herren og påkall hans navn,
gjør hans storverk kjent blant folkene.
2 Syng for ham, og spill for ham,
tal om alle hans under!
3 Ros dere av hans hellige navn!
De som søker Herren, skal glede seg.
4 Spør etter Herren og hans kraft,
søk alltid hans åsyn!
5 Tenk på de under han har gjort,
hans tegn og dommene fra hans munn,
6 dere barn av Abraham, hans tjener,
Jakobs sønner, som han har utvalgt.
7 Han er Herren vår Gud,
over hele jorden rår hans rett.
8 Han minnes til evig tid sin pakt,
det ord han gav til tusen slekter,
9 pakten han sluttet med Abraham,
det han lovte Isak med ed.
10 Den gjorde han til en lov for Jakob,
til en evig pakt for Israel,
11 og sa: «Jeg gir deg Kanaan
til arv og eiendom.»
12 Da de ennå var få i landet,
en liten flokk av innflyttere,
13 vandret de fra folk til folk,
fra det ene rike til det andre.
14 Men han tillot ingen å kue dem,
han tuktet konger for deres skyld:
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
gjør ikke ondt mot mine profeter!»
16 Han kalte hungersnød over landet
og brøt hver brødstav i stykker.
17 Så sendte han en mann i forveien for dem;
Josef ble solgt som trell.
18 De tvang hans føtter i lenker,
og jern ble lagt om hans hals,
19 helt til det han sa, slo til,
og Herrens ord gav ham rett.
20 Da kongen sendte bud, slapp Josef fri,
folkeherskeren slapp ham løs.
21 Han satte ham til herre over sitt hus,
til styrer over alt det han eide.
22 Han skulle rettlede kongens stormenn
etter sin egen vilje
og lære hans eldste sin visdom.
23 Så kom Israel til Egypt,
Jakob levde som innflytter
i hamittenes land.
24 Gud lot sitt folk bli meget fruktbart
og gjorde det sterkere enn fiendene.
25 Han forandret deres sinn, så de hatet hans folk
og fór med svik mot hans tjenere.
26 Da sendte han Moses, sin tjener,
og Aron som han hadde utvalgt.
27 De gjorde tegn fra Gud i folket,
undergjerninger i hamittenes land.
28 Han sendte mørke, og da mørket falt på,
viste de ennå trass mot hans ord.
29 Han gjorde vannet til blod
og lot fisken deres dø.
30 Det krydde av frosk i landet,
tilmed i kongenes saler.
31 På Guds befaling kom det klegg
og mygg i hver en bygd.
32 Han gav dem hagl istedenfor regn
og sendte flammende ild i landet;
33 han slo deres vintrær og fikentrær ned,
ja, knuste hvert tre i riket.
34 På hans bud kom en gresshoppesverm
og larver i talløse mengder.
35 De åt opp alt som vokste i landet,
og grøden på marken gnog de av.
36 Gud slo alle førstefødte i landet,
førstegrøden av folkets kraft.
37 Så førte han israelittene ut,
og de tok med seg sølv og gull;
det var ingen i hans stammer som snublet.
38 I Egypt var det glede da de drog ut,
for folk var grepet av redsel for dem.
39 Han bredte ut en sky til vern
og en ild til å lyse om natten.
40 De krevde mat; da sendte han vaktler
og mettet dem med himmelbrød.
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet fram,
det rant som en elv i det tørre land.
42 For han kom i hu sitt hellige ord
til Abraham, sin tjener.
43 Så lot han sitt folk dra ut med glede,
hans utvalgte folk fikk fare med jubel.
44 Han gav dem land som andre folk eide;
de fikk overta frukten av folkenes strev,
45 for at de skulle holde hans bud
og ta vare på hans lover.
Halleluja!