Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Gud fører sitt folk
105Pris Herren og påkall hans navn,
        gjør hans storverk kjent blant folkene.
   
 2 Syng for ham, og spill for ham,
        tal om alle hans under!
   
 3 Ros dere av hans hellige navn!
        De som søker Herren, skal glede seg.
   
 4 Spør etter Herren og hans kraft,
        søk alltid hans åsyn!
   
 5 Tenk på de under han har gjort,
        hans tegn og dommene fra hans munn,
   
 6 dere barn av Abraham, hans tjener,
        Jakobs sønner, som han har utvalgt.
   
 7 Han er Herren vår Gud,
        over hele jorden rår hans rett.
   
 8 Han minnes til evig tid sin pakt,
        det ord han gav til tusen slekter,
   
 9 pakten han sluttet med Abraham,
        det han lovte Isak med ed.
   
10 Den gjorde han til en lov for Jakob,
        til en evig pakt for Israel,
   
11 og sa: «Jeg gir deg Kanaan
        til arv og eiendom.»
   
12 Da de ennå var få i landet,
        en liten flokk av innflyttere,
   
13 vandret de fra folk til folk,
        fra det ene rike til det andre.
   
14 Men han tillot ingen å kue dem,
        han tuktet konger for deres skyld:
   
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
        gjør ikke ondt mot mine profeter!»
   
16 Han kalte hungersnød over landet
        og brøt hver brødstav i stykker.
   
17 Så sendte han en mann i forveien for dem;
        Josef ble solgt som trell.
   
18 De tvang hans føtter i lenker,
        og jern ble lagt om hans hals,
   
19 helt til det han sa, slo til,
        og Herrens ord gav ham rett.
   
20 Da kongen sendte bud, slapp Josef fri,
        folkeherskeren slapp ham løs.
   
21 Han satte ham til herre over sitt hus,
        til styrer over alt det han eide.
   
22 Han skulle rettlede kongens stormenn
        etter sin egen vilje
        og lære hans eldste sin visdom.
   
23 Så kom Israel til Egypt,
        Jakob levde som innflytter
        i hamittenes land.
   
24 Gud lot sitt folk bli meget fruktbart
        og gjorde det sterkere enn fiendene.
   
25 Han forandret deres sinn, så de hatet hans folk
        og fór med svik mot hans tjenere.
   
26 Da sendte han Moses, sin tjener,
        og Aron som han hadde utvalgt.
   
27 De gjorde tegn fra Gud i folket,
        undergjerninger i hamittenes land.
   
28 Han sendte mørke, og da mørket falt på,
        viste de ennå trass mot hans ord.
   
29 Han gjorde vannet til blod
        og lot fisken deres dø.
   
30 Det krydde av frosk i landet,
        tilmed i kongenes saler.
   
31 På Guds befaling kom det klegg
        og mygg i hver en bygd.
   
32 Han gav dem hagl istedenfor regn
        og sendte flammende ild i landet;
   
33 han slo deres vintrær og fikentrær ned,
        ja, knuste hvert tre i riket.
   
34 På hans bud kom en gresshoppesverm
        og larver i talløse mengder.
   
35 De åt opp alt som vokste i landet,
        og grøden på marken gnog de av.
   
36 Gud slo alle førstefødte i landet,
        førstegrøden av folkets kraft.
   
37 Så førte han israelittene ut,
        og de tok med seg sølv og gull;
        det var ingen i hans stammer som snublet.
   
38 I Egypt var det glede da de drog ut,
        for folk var grepet av redsel for dem.
   
39 Han bredte ut en sky til vern
        og en ild til å lyse om natten.
   
40 De krevde mat; da sendte han vaktler
        og mettet dem med himmelbrød.
   
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet fram,
        det rant som en elv i det tørre land.
   
42 For han kom i hu sitt hellige ord
        til Abraham, sin tjener.
   
43 Så lot han sitt folk dra ut med glede,
        hans utvalgte folk fikk fare med jubel.
   
44 Han gav dem land som andre folk eide;
        de fikk overta frukten av folkenes strev,
   
45 for at de skulle holde hans bud
        og ta vare på hans lover.
        Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.