Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
106Halleluja!
          Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk,
          fortelle om det herlige han har gjort?
          
   
 3 Salige er de som tar vare på retten
          og alltid fremmer rettferd.
          
   
 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,
          kom til meg med din frelse!
          
   
 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,
          få del i ditt folks glede
          og prise meg lykkelig sammen med dine.
          
   
 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde,
          vi har handlet ille og gjort urett.
          
   
 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,
          de husket ikke din store miskunn.
          Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
          
   
 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld
          for at de skulle kjenne hans kraft.
          
   
 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,
          han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
          
   
10 Han frelste dem fra hatets hånd,
          fra fiendehånd fridde han dem.
          
   
11 Motstanderne ble dekket av vannet,
          ingen kom fra det med livet.
          
   
12 Da stolte de på hans ord
          og sang lovsang for ham.
          
   
13 Snart glemte de det han hadde gjort,
          og ventet ikke mer på råd fra ham.
          
   
14 De ble griske og grådige i ørkenen,
          i ødemarken satte de Gud på prøve.
          
   
15 Da ga han dem det de krevde,
          men sendte sykdom som tæret dem bort.
          
   
16 De ble misunnelige på Moses der i leiren
          og på Aron, Herrens hellige.
          
   
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,
          den lukket seg over Abirams følge.
          
   
18 Da brøt det ut ild blant dem,
          og flammen brente opp de skyldige.
          
   
19 Ved Horeb laget de en kalv
          og bøyde seg for det støpte bildet.
          
   
20 De byttet bort sin ære
          mot et bilde av en okse som eter gress.
          
   
21 De glemte Gud som frelste dem,
          som gjorde storverk i Egypt.
          
   
22 Han gjorde under i Hams land
          og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
          
   
23 Han sa at han ville utrydde dem,
          men Moses, hans utvalgte, la seg imellom
          og stagget hans ødeleggende harme.
          
   
24 De vraket det herlige landet
          og stolte ikke på hans ord.
          
   
25 De murret i teltene
          og hørte ikke på Herrens røst.
          
   
26 Da løftet han hånden mot dem
          og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
          
   
27 å spre deres ætt blant folkene
          og strø dem ut i landene.
          
   
28 De sluttet seg til Baal-Peor
          og holdt offermåltid for døde.
          
   
29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger,
          og pest brøt ut blant dem.
          
   
30 Da sto Pinhas fram og felte dom,
          og pesten stanset.
          
   
31 Han ble regnet som rettferdig
          fra slekt til slekt i alle tider.
          
   
32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,
          og Moses måtte lide for deres skyld.
          
   
33 De gjorde ham bitter
          så han talte uten å tenke.
          
   
34 De utryddet ikke folkene
          slik Herren hadde sagt,
          
   
35 men blandet seg med andre folkeslag
          og lærte å gjøre som de.
          
   
36 De dyrket gudebilder,
          det ble en snare for dem.
          
   
37 De ofret sine sønner og døtre
          til de onde åndene.
          
   
38 De øste ut uskyldig blod,
          blodet av sønner og døtre
          som de ofret til gudebildene i Kanaan.
          Og landet ble vanhelliget av blodet.
          
   
39 De ble urene gjennom sine handlinger,
          med alt de gjorde, drev de hor.
          
   
40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket,
          han hadde avsky for dem som hørte ham til.
          
   
41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag,
          de som hatet dem, ble deres herrer.
          
   
42 De ble undertrykt av fiender
          og måtte bøye seg under deres hånd.
          
   
43 Mange ganger fridde han dem ut,
          likevel trosset de ham med sine planer
          og gikk under i synd.
          
   
44 Men han så til dem i nøden
          da han hørte dem rope.
          
   
45 Han husket pakten med dem
          og viste medynk i sin store kjærlighet.
          
   
46 Så lot han dem finne barmhjertighet
          hos alle som holdt dem som fanger.
          
   
47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn fra folkene
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
48 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
          Og hele folket skal si: Amen!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.