Folkets syndsbekjennelse
1 Halleluja!
Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid!
2 Hvem kan regne opp Herrens storverk
og prise ham for alt han har gjort?
3 Salige er de som gir akt på Guds vilje
og alltid gjør det som er rett.
4 Herre, kom meg i hu og la meg få kjenne
den godhet du viser ditt folk.
Kom til meg med din frelse,
5 så jeg kan se dine utvalgtes lykke,
glede meg med ditt glade folk
og prise meg lykkelig sammen med dine.
6 Vi har syndet med våre fedre,
vi har gjort ille og levd ugudelig.
7 Da våre fedre var i Egypt,
gav de ikke akt på dine under.
De tenkte ikke på alle dine velgjerninger,
ved Sivsjøen viste de trass mot deg.
8 Men han frelste dem for sitt navns skyld,
for han ville vise sin veldige kraft.
9 Han truet Sivsjøen, og den ble tørr;
gjennom havdypet førte han dem som på steppen.
10 Han frelste dem fra uvenners vold
og fridde dem ut av fiendehånd.
11 Vannet dekket deres motstandere,
ikke én av dem ble tilbake.
12 Da trodde de på hans ord
og sang en lovsang til hans pris.
13 Men de glemte snart hans verk
og ventet ikke på råd fra ham.
14 De ble fylt av begjær i ødemarken
og satte Gud på prøve i ørkenen.
15 Da lot han dem få det de krevde,
men gav dem avsmak på maten.
16 De ble harme på Moses i leiren
og på Aron, som var vigslet til Herren.
17 Da åpnet jorden seg, slukte Datan
og skjulte Abirams flokk.
18 Det brøt ut ild i flokken deres,
og flammen fortærte de onde menn.
19 Ved Horeb laget de en kalv
og tilbad det støpte bildet.
20 De byttet sin ære bort mot et bilde
av en okse som eter gress.
21 De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde storverk i Egypt,
22 undergjerninger i hamittenes land
og skremmende ting ved Sivsjøen.
23 Han sa at han ville utrydde dem,
men Moses, den mannen han hadde utvalgt,
la seg imellom for å hindre
at Gud i sin harme gjorde ende på dem.
24 De ringeaktet det fagre landet
og trodde ikke på hans ord.
25 De murret av misnøye i sine telt
og hørte ikke på Herrens røst.
26 Da løftet han hånden imot dem
for å slå dem ned i ødemarken,
27 spre deres ætt blant andre folk
og strø dem ut i landene.
28 De sluttet seg til Ba'al-Peor
og spiste av ofrene for de døde.
29 De krenket Gud med sin atferd,
og pest brøt ut iblant dem.
30 Da stod Pinhas fram og felte dom,
og dermed stanset pesten.
31 Derfor ble han regnet som rettferdig
fra slekt til slekt i alle tider.
32 De vakte Guds harme ved Meriba-kilden;
for deres skyld gikk det Moses ille.
33 De gjorde ham bitter i sinn,
så han talte uoverlagte ord.
34 De utryddet ikke folkene i landet,
som Herren hadde befalt dem,
35 men blandet seg med andre folk
og lærte å gjøre som de.
36 De dyrket deres avgudsbilder,
og de ble en snare for dem.
37 De ofret sine sønner og døtre
til de onde ånder.
38 De drepte uskyldige barn.
Blodet av sine sønner og døtre
ofret de til Kanaans gudebilder,
så landet ble vanhelliget av blodet.
39 De ble urene ved sine gjerninger,
ved sin atferd var de utro mot Gud.
40 Da ble Herren brennende harm på sitt folk,
han fikk avsky for dem som hørte ham til.
41 Han overgav dem til andre folk,
de som hatet dem, ble deres herrer.
42 Fiendene plaget dem hardt,
under deres hånd ble de tvunget i kne.
43 Mange ganger reddet han dem;
enda la de planer i trass
og sank dypt i synd.
44 Men Herren hørte deres rop
og så til dem i nøden.
45 Han kom i hu sin pakt med dem
og skånte dem i sin store miskunn.
46 Så lot han dem møte barmhjertighet
hos alle som tok dem til fange.
47 Frels oss, Herre, vår Gud,
før oss sammen fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære i å lovsynge deg.
48 Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket skal si: Amen!
Halleluja!