Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
FEMTE BOK (Salme 107–150) 107 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Dette skal Herrens forløste si, de som han løste ut av nøden, 3 de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet. 4 Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. 5 De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. 7 Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. 8 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 9 Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver. 10 Noen satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern, 11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd. 12 Hjertet ble kuet av slit, de snublet, det var ingen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker. 15 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 16 Han knuste dører av bronse, bommer av jern hogg han i stykker. 17 Noen ble dumme av sine feiltrinn, de ble plaget for sine synder. 18 De fikk avsky for all slags mat og kom like til dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. 21 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 22 De skal slakte takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel. 23 Noen fór ut på havet med skip, drev handel på de veldige vann. 24 De så hva Herren gjorde, hans undergjerninger ute på dypet. 25 Han talte, og det blåste opp til uvær, bølgene gikk høye. 26 De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden, 27 de tumlet og ravet som drukne, det de kunne, var til ingen nytte. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han fikk stormen til å stilne, og bølgene la seg. 30 Da det stilnet, ble de glade. Han førte dem i havn der de ville. 31 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 32 De skal opphøye ham når folket samles, prise ham i kretsen av de eldste. 33 Han gjorde elver til ørken, vannrike kilder til tørstende land 34 og fruktbar jord til salt, for de som bodde der, var onde. 35 Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder. 36 Der lot han de sultne slå seg ned, de grunnla en by der de kunne bo. 37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker som bar fram grøde de kunne høste. 38 Han velsignet dem, og de ble tallrike, han lot dem ikke mangle fe. 39 Siden ble de få, de ble tynget ned av undertrykkelse, ulykke og sorg. 40 Han øste forakt over stormenn og førte dem vill i uveisomt øde, 41 men løftet de fattige opp av nøden og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk. 42 De rettskafne ser det og gleder seg, all urett må lukke sin munn. 43 Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
08. juni 2023
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. ... Vis hele teksten
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. ... Vis hele teksten
17Difor skal du seia: Så seier Herren Gud: Eg vil samla dykk ute mellom folka, sanka dykk saman frå dei landa de er spreidde i, og gje dykk Israels land. 18Når dei kjem dit, skal dei fjerna alle dei motbydelege og avskyelege gudebileta derifrå. 19Eg gjev dei eit anna hjarte, og ei ny ånd gjev eg inni dei. Eg tek steinhjartet ut or kroppen på dei og gjev dei eit kjøthjarte i staden, 20slik at dei kan følgja forskriftene mine, halda fast ved lovene mine og leva etter dei. Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. ... Vis hele teksten
17Dan dihte cealkke: Ná cealká Hearrá Ipmil: Mun čohkken din álbmogiid siste, buvttán din dain eatnamiin gosa dii lehpet biđgejuvvon ja attán didjiide Israela eatnama. 18Go sii leat máhccan, de sii jávkadit buot fasttes govaid ja visot eartnjehas vieruid. 19Mun attán sidjiide ođđa váimmu ja deavddán sin ođđa vuoiŋŋain. Mun válddán sin rattis geađgeváimmu ja attán sidjiide oažževáimmu, 20vai sii doahttalit mu báhkkomiid, dollet mu lágaid ja ellet daid mielde. Dalle sii leat mu álbmot, ja mun lean sin Ipmil.