Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
FEMTE BOK (Salme 107–150) 107 Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Dette skal Herrens forløste si, de som han løste ut av nøden, 3 de som han samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og fra havet. 4 Noen fór vill i ørken og ødemark, de fant ikke veien til en by der de kunne bo. 5 De sultet og tørstet, kreftene tok slutt. 6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av trengslene. 7 Han førte dem på rett vei så de kom til en by der de kunne bo. 8 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 9 Han lot den tørste drikke, han mettet den sultne med gode gaver. 10 Noen satt i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jern, 11 for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd. 12 Hjertet ble kuet av slit, de snublet, det var ingen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker. 15 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 16 Han knuste dører av bronse, bommer av jern hogg han i stykker. 17 Noen ble dumme av sine feiltrinn, de ble plaget for sine synder. 18 De fikk avsky for all slags mat og kom like til dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. 21 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 22 De skal slakte takkoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel. 23 Noen fór ut på havet med skip, drev handel på de veldige vann. 24 De så hva Herren gjorde, hans undergjerninger ute på dypet. 25 Han talte, og det blåste opp til uvær, bølgene gikk høye. 26 De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden, 27 de tumlet og ravet som drukne, det de kunne, var til ingen nytte. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han fikk stormen til å stilne, og bølgene la seg. 30 Da det stilnet, ble de glade. Han førte dem i havn der de ville. 31 De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. 32 De skal opphøye ham når folket samles, prise ham i kretsen av de eldste. 33 Han gjorde elver til ørken, vannrike kilder til tørstende land 34 og fruktbar jord til salt, for de som bodde der, var onde. 35 Han gjorde ørken til innsjø, tørt land til vannrike kilder. 36 Der lot han de sultne slå seg ned, de grunnla en by der de kunne bo. 37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker som bar fram grøde de kunne høste. 38 Han velsignet dem, og de ble tallrike, han lot dem ikke mangle fe. 39 Siden ble de få, de ble tynget ned av undertrykkelse, ulykke og sorg. 40 Han øste forakt over stormenn og førte dem vill i uveisomt øde, 41 men løftet de fattige opp av nøden og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk. 42 De rettskafne ser det og gleder seg, all urett må lukke sin munn. 43 Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”