Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens hjelp i nøden
107Pris Herren, for han er god,
        hans miskunn varer til evig tid!
   
 2 Så skal de si, de som Herren forløste,
        de som han løste ut av nøden
   
 3 og førte sammen fra andre land,
        fra øst og vest, fra nord og sør.
   
 4 Noen fór vill i ørken og på steppe;
        de fant ikke vei til en by de kunne bo i.
   
 5 De var sultne og tørste
        og hadde ikke kraft i sin sjel.
   
 6 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han berget dem ut av trengslene.
   
 7 Han førte dem på den rette vei,
        så de kom til en by de kunne bo i.
   
 8 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene,
   
 9 at han slokker deres brennende tørst
        og metter de sultne med det som godt er.
   
10 Noen satt i stummende mørke,
        hjelpeløse, lenket i jern,
   
11 fordi de hadde stått Guds ord imot
        og foraktet Den Høyestes råd.
   
12 Deres hjerter var tynget av møye;
        de snublet, og det var ingen som hjalp.
   
13 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han frelste dem ut av trengslene.
   
14 Han førte dem ut av stummende mørke
        og slet deres lenker i stykker.
   
15 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene,
   
16 at han sprenger bronseporter
        og slår bommer av jern i stykker.
   
17 Noen ble dårer ved sin syndige ferd,
        de fikk lide for sine misgjerninger.
   
18 All slags mat fikk de avsky for,
        de kom like til dødens porter.
   
19 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han frelste dem ut av trengslene.
   
20 Han sendte sitt ord og leget dem
        og fridde dem fra graven.
   
21 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene.
   
22 De skal bære fram takkoffer,
        og fortelle med fryd om hans gjerninger.
   
23 Noen drog ut på havet med skip,
        drev handel på store hav.
   
24 De fikk se Herrens gjerninger,
        hans underverk ute på dypet.
   
25 Han bød, og det blåste opp til uvær,
        havets bølger gikk høye.
   
26 De steg mot himmelen, sank i dypet,
        så folk mistet motet i nøden.
   
27 De tumlet og ravet som drukne,
        var helt fra sans og samling.
   
28 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han førte dem ut av trengslene.
   
29 Han fikk stormen til å stilne,
        havets bølger falt til ro.
   
30 Glade ble de da det stilnet;
        han førte dem til den havn de ønsket.
   
31 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene.
   
32 De skal lovsynge ham i folkets forsamling
        og prise ham i kretsen av de eldste.
   
33 Han gjorde elver til ødemark,
        vannrike kilder til tørstende land
   
34 og fruktbar jord til saltholdig ørken;
        for de som bodde der, var onde.
   
35 Han gjorde ødemark til sivgrodd tjern
        og det tørre land til kildevell.
   
36 Der lot han de sultende slå seg ned,
        de fikk grunnlegge en by å bo i.
   
37 De sådde åkrene til, plantet vintrær
        og høstet frukten og grøden.
   
38 Han velsignet folket; det ble tallrikt,
        og han lot det ikke mangle fe.
   
39 Men siden minket de i tall;
        de ble bøyd og tynget
        av ulykke og sorg.
   
40 Han øste ringeakt ut over stormenn,
        og lot dem gå vill i veiløst øde,
   
41 men løftet de fattige opp av armod
        og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.
   
42 De oppriktige ser det, og gleder seg,
        men all ondskap må lukke sin munn.
   
43 Den som er vis, skal merke seg dette
        og akte på Herrens velgjerninger.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. september 2022

Dagens bibelord

Hebrearane 1,10–14

Les i nettbibelen

10Og vidare: Du, Herre, grunnla i opphavet jorda, og himmelen er eit verk av dine hender. 11Dei skal gå til grunne, men du blir verande. Dei skal alle eldast som klede. ... Vis hele teksten

10Og vidare: Du, Herre, grunnla i opphavet jorda, og himmelen er eit verk av dine hender. 11Dei skal gå til grunne, men du blir verande. Dei skal alle eldast som klede. 12Du rullar dei saman som ei kappe, dei blir utskifte som klede. Men du er den same, åra dine tek aldri slutt. 13Men har han nokon gong sagt til ein av englane: Set deg ved mi høgre hand til eg får lagt dine fiendar som skammel for dine føter? 14Er dei ikkje alle ånder som tener Gud og blir utsende for å hjelpa dei som skal få frelsa i arv?