Herrens hjelp i nøden
107Pris Herren, for han er god,
        hans miskunn varer til evig tid!
    2 Så skal de si, de som Herren forløste,
        de som han løste ut av nøden
    3 og førte sammen fra andre land,
        fra øst og vest, fra nord og sør.
    4 Noen fór vill i ørken og på steppe;
        de fant ikke vei til en by de kunne bo i.
    5 De var sultne og tørste
        og hadde ikke kraft i sin sjel.
    6 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han berget dem ut av trengslene.
    7 Han førte dem på den rette vei,
        så de kom til en by de kunne bo i.
    8 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene,
    9 at han slokker deres brennende tørst
        og metter de sultne med det som godt er.
    10 Noen satt i stummende mørke,
        hjelpeløse, lenket i jern,
    11 fordi de hadde stått Guds ord imot
        og foraktet Den Høyestes råd.
    12 Deres hjerter var tynget av møye;
        de snublet, og det var ingen som hjalp.
    13 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han frelste dem ut av trengslene.
    14 Han førte dem ut av stummende mørke
        og slet deres lenker i stykker.
    15 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene,
    16 at han sprenger bronseporter
        og slår bommer av jern i stykker.
    17 Noen ble dårer ved sin syndige ferd,
        de fikk lide for sine misgjerninger.
    18 All slags mat fikk de avsky for,
        de kom like til dødens porter.
    19 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han frelste dem ut av trengslene.
    20 Han sendte sitt ord og leget dem
        og fridde dem fra graven.
    21 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene.
    22 De skal bære fram takkoffer,
        og fortelle med fryd om hans gjerninger.
    23 Noen drog ut på havet med skip,
        drev handel på store hav.
    24 De fikk se Herrens gjerninger,
        hans underverk ute på dypet.
    25 Han bød, og det blåste opp til uvær,
        havets bølger gikk høye.
    26 De steg mot himmelen, sank i dypet,
        så folk mistet motet i nøden.
    27 De tumlet og ravet som drukne,
        var helt fra sans og samling.
    28 Da ropte de i sin nød til Herren,
        og han førte dem ut av trengslene.
    29 Han fikk stormen til å stilne,
        havets bølger falt til ro.
    30 Glade ble de da det stilnet;
        han førte dem til den havn de ønsket.
    31 De skal takke Herren for hans miskunn,
        at han gjør under for menneskene.
    32 De skal lovsynge ham i folkets forsamling
        og prise ham i kretsen av de eldste.
    33 Han gjorde elver til ødemark,
        vannrike kilder til tørstende land
    34 og fruktbar jord til saltholdig ørken;
        for de som bodde der, var onde.
    35 Han gjorde ødemark til sivgrodd tjern
        og det tørre land til kildevell.
    36 Der lot han de sultende slå seg ned,
        de fikk grunnlegge en by å bo i.
    37 De sådde åkrene til, plantet vintrær
        og høstet frukten og grøden.
    38 Han velsignet folket; det ble tallrikt,
        og han lot det ikke mangle fe.
    39 Men siden minket de i tall;
        de ble bøyd og tynget
        av ulykke og sorg.
    40 Han øste ringeakt ut over stormenn,
        og lot dem gå vill i veiløst øde,
    41 men løftet de fattige opp av armod
        og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.
    42 De oppriktige ser det, og gleder seg,
        men all ondskap må lukke sin munn.
    43 Den som er vis, skal merke seg dette
        og akte på Herrens velgjerninger.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

Nå lager vi ny nettbibel

Nettbibelen blir ny høsten 2023. Vi ruller ut nye funksjoner fortløpende, og trenger din hjelp til å teste og gi tilbakemelding.

Test på beta.bibel.no

Les vår personvernserklæring

Hopp rett til

Salmenes bok

Nå lager vi ny nettbibel

Motta Dagens Bibelord på e-post hver dag