Gud har talt i sin helligdom
1 En sang. En Davids-salme.
2 Gud, mitt hjerte er rolig,
jeg vil spille og synge av hele mitt hjerte.
3 Harpe og lyre, våkn opp!
Jeg vil vekke morgenrøden.
4 Jeg vil prise deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.
5 Stor er din miskunn, til himmelen når den,
til skyene rekker din trofasthet.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud,
vis din herlighet over hele jorden!
7 Hjelp oss med din høyre hånd,
svar oss, så dine kjære blir berget!
8 Gud har talt i sin helligdom:
«Med jubel vil jeg skifte ut Sikem
og måle opp Sukkot-dalen.
9 Meg tilhører Gilead og Manasse,
Efraim er hjelmen på mitt hode,
og Juda er min herskerstav.
10 Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko.
Jeg triumferer over Filisterlandet.»
11 Hvem fører meg til festningsbyen,
hvem leder meg til Edom?
12 Er det ikke du, Gud, som forkastet oss
og ikke drog ut med våre hærer?
13 Hjelp oss nå mot fienden!
Her duger ikke menneskers hjelp.
14 Med Guds hjelp skal vi gjøre storverk.
Han vil tråkke våre fiender ned.