Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
109Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus! 2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen, 3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn. 4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg. 5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet. 6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side! 7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd! 8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag! 9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke! 10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem. 11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev. 12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn. 13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd. 14 Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut. 15 Måtte Herren alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden. 16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem. 17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham! 18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje. 19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer! 20 La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg. 21 Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg! 22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret. 23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe. 24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen. 25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg. 26 Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn 27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre. 28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg. 29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe! 30 Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham. 31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.