Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Dette er dagen som Herren har gjort
118Pris Herren, for han er god,
        evig varer hans miskunn!
   
 2 Så skal Israel si:
        Evig varer hans miskunn.
   
 3 Arons ætt skal si:
        Evig varer hans miskunn.
   
 4 De som frykter Herren, skal si:
        Evig varer hans miskunn.
   
 5 I trengselen ropte jeg til Herren,
        han svarte og førte meg ut i åpent land.
   
 6 Når Herren er med meg, frykter jeg ikke.
        Hva kan da mennesker gjøre meg?
   
 7 Når Herren er min hjelper,
        kan jeg se på mine fiender uten frykt.
   
 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
        enn å sette sin lit til mennesker.
   
 9 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
        enn å sette sin lit til stormenn.
   
10 Alle folkeslag kringsatte meg;
        jeg holdt dem fra livet i Herrens navn.
   
11 De omringet meg på alle kanter,
        jeg holdt dem fra livet i Herrens navn.
   
12 De var omkring meg som bier.
        De sloknet som ild i tornekratt;
        jeg holdt dem fra livet i Herrens navn.
   
13 De støtte meg hardt så jeg holdt på å falle,
        men Herren kom meg til hjelp.
   
14 Herren er min kraft og min styrke,
        og han er blitt min redning.
   
15 Hør, jubel og seiersrop lyder
        i de rettferdiges telt!
        Herrens høyre hånd gjør storverk,
   
16 Herrens hånd reiser opp.
        Herrens høyre hånd gjør storverk.
   
17 Jeg skal ikke dø, men leve
        og fortelle om Herrens gjerninger.
   
18 Hardt har Herren tuktet meg,
        men han overgav meg ikke til døden.
   
19 Lukk rettferdsporten opp for meg,
        jeg vil gå inn og prise Herren!
   
20 Her er Herrens port,
        gjennom den går de rettskafne inn.
   
21 Jeg takker deg fordi du har svart meg,
        fordi du ble min redning.
   
22 Den steinen bygningsmennene vraket,
        er blitt hjørnestein.
   
23 Dette er Herrens eget verk,
        underfullt er det i våre øyne.
   
24 Dette er dagen som Herren har gjort;
        la oss juble og glede oss på den!
   
25 Å, Herre, gi frelse,
        å, Herre, la det lykkes!
   
26 Velsignet være den
        som kommer i Herrens navn!
        Vi velsigner dere fra Herrens hus.
   
27 Herren er Gud, han gav oss lys.
        Knytt festtoget sammen med grener
        helt opp til alterets horn!
   
28 Du er min Gud, jeg takker deg;
        min Gud, jeg lovsynger deg.
   
29 Pris Herren, for han er god,
        evig varer hans miskunn!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.