Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sion og Davids ætt
132En sang ved festreisene.
        Herre, tenk på David,
        på all den møye han holdt ut!
   
 2 Han sverget Herren en ed,
        gav Jakobs Veldige et løfte:
   
 3 «Jeg går ikke inn i min bolig
        og legger meg ikke på mitt leie,
   
 4 jeg unner meg ikke blund på øynene,
        lar ikke øyelokkene få hvile
   
 5 før jeg har funnet et sted for Herren,
        en bolig for Jakobs Veldige.»
   
 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata,
        vi fant den på Ja’ar-markene.
   
 7 Kom, la oss gå til Herrens bolig
        og kaste oss ned for hans fotskammel!
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til det sted
        hvor du slår deg til ro,
        du og din veldes paktkiste.
   
 9 Dine prester skal være kledd i rettferd,
        og de som holder din pakt, skal juble.
   
10 Vis ikke bort din salvede,
        for din tjener Davids skyld.
   
11 Herren har sverget David en ed,
        et pålitelig ord, som han ikke går fra:
        «Menn som er av din ætt,
        vil jeg sette på din trone.
   
12 Hvis dine sønner holder min pakt
        og den lov som jeg vil lære dem,
        så skal også deres sønner
        for alltid sitte på din trone.»
   
13 For Herren har utvalgt Sion,
        som han vil ha til bolig:
   
14 «Dette skal være mitt hvilested for alltid,
        her vil jeg bo, det er mitt ønske.
   
15 Maten på Sion vil jeg velsigne,
        og de fattige vil jeg mette med brød.
   
16 Sions prester kler jeg med frelse,
        og de fromme skal rope av fryd.
   
17 Der lar jeg Davids-ætten få makt,
        jeg gjør en lampe i stand for min salvede.
   
18 Hans fiender vil jeg kle med skam,
        men på hans hode skal kronen stråle.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.