Herre, mine øyne er vendt mot deg
1 En Davids-salme.
Herre, jeg roper til deg.
Skynd deg og hjelp meg!
Lytt til min røst når jeg roper til deg!
2 La min bønn få gjelde som røkelse for deg,
mine løftede hender som offer om kvelden.
3 Herre, sett vakt for min munn,
vokt mine leppers dør!
4 La meg ikke få lyst til noe ondt,
til å gjøre gudløse gjerninger
sammen med ugjerningsmenn!
Deres lekre mat vil jeg ikke smake.
5 En rettferdig mann kan slå meg,
han tukter meg i kjærlighet.
Men gudløse skal aldri få salve mitt hode.
Stadig setter jeg min bønn
opp mot deres ondskap.
6 Deres høvdinger skal styrtes nedover berget,
og de skal få merke at mine ord var gode.
7 Som når en pløyer og velter opp jord,
skal deres ben bli strødd ut
ved dødsrikets gap.
8 Ja, Herre, mine øyne er vendt mot deg,
jeg tar min tilflukt til deg.
La ikke mitt liv forspilles!
9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,
fra ugjerningsmennenes feller!
10 La de gudløse gå i de garn de setter,
mens jeg går trygt forbi.