Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
145En lovsang av David. א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske. 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk. 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære og på dine underfulle ord. 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger, jeg forteller om dine storverk. 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet og jubler over din rettferd. 8 ח Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn. 9 ט Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt. 10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre, de trofaste velsigner deg. 11 כ De forteller om din herlige kongsmakt og taler om ditt velde. 12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde, din strålende kongsmakt. 13 מ Du er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt. נ * Herren er pålitelig i alt han sier, trofast i alt han gjør.• 14 ס Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp. 15 ע Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. 16 פ Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode. 17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør. 18 ק Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet. 19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker, han hører deres rop og frelser dem. 20 ש Herren vokter alle som elsker ham, men utrydder alle lovløse. 21 ת Min munn skal lovprise Herren, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.