Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
145En lovsang av David.
        
          א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge,
          og velsigne navnet ditt til evig tid.
          
   
 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag
          og lovsynge navnet ditt til evig tid.
          
   
 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris,
          hans storhet kan ingen granske.
          
   
 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger
          og forteller om dine storverk.
          
   
 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære
          og på dine underfulle ord.
          
   
 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger,
          jeg forteller om dine storverk.
          
   
 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet
          og jubler over din rettferd.
          
   
 8 ח Herren er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn.
          
   
 9 ט Herren er god mot alle,
          barmhjertig mot alt han har skapt.
          
   
10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre,
          de trofaste velsigner deg.
          
   
11 כ De forteller om din herlige kongsmakt
          og taler om ditt velde.
          
   
12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde,
          din strålende kongsmakt.
          
   
13 מ Du er konge gjennom alle tider,
          du hersker fra slekt til slekt.
        
          נ * Herren er pålitelig i alt han sier,
          trofast i alt han gjør.•
          
   
14 ס Herren støtter alle som faller,
          og reiser alle nedbøyde opp.
          
   
15 ע Alles øyne venter på deg,
          og du gir dem mat i rett tid.
          
   
16 פ Du åpner din hånd
          og metter alt som lever, med det gode.
          
   
17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier,
          trofast i alt han gjør.
          
   
18 ק Herren er nær alle som kaller på ham,
          alle som kaller på ham i sannhet.
          
   
19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker,
          han hører deres rop og frelser dem.
          
   
20 ש Herren vokter alle som elsker ham,
          men utrydder alle lovløse.
          
   
21 ת Min munn skal lovprise Herren,
          alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»