Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
145En lovsang av David. א Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. 2 ב Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. 3 ג Stor er Herren og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske. 4 ד Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk. 5 ה Jeg grunner på din høye herlighet og ære og på dine underfulle ord. 6 ו De taler om dine sterke og skremmende gjerninger, jeg forteller om dine storverk. 7 ז De lar det gå gjetord om din store godhet og jubler over din rettferd. 8 ח Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn. 9 ט Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt. 10 י Alle dine skapninger priser deg, Herre, de trofaste velsigner deg. 11 כ De forteller om din herlige kongsmakt og taler om ditt velde. 12 ל De lar mennesker lære å kjenne ditt velde, din strålende kongsmakt. 13 מ Du er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt. נ * Herren er pålitelig i alt han sier, trofast i alt han gjør.• 14 ס Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp. 15 ע Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. 16 פ Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode. 17 צ Herren er rettferdig på alle sine veier, trofast i alt han gjør. 18 ק Herren er nær alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet. 19 ר Til dem som frykter ham, gir han det de ønsker, han hører deres rop og frelser dem. 20 ש Herren vokter alle som elsker ham, men utrydder alle lovløse. 21 ת Min munn skal lovprise Herren, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”