Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
147Halleluja! Det er godt å spille for vår Gud, det er herlig, det er rett å synge lovsang. 2 Herren bygger Jerusalem og samler Israels spredte folk. 3 Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder sårene deres. 4 Han vet hvor mange stjernene er, og gir alle navn. 5 Vår Herre er stor og rik på kraft, hans forstand er uten grenser. 6 Herren holder de hjelpeløse oppe, men bøyer de urettferdige til jorden. 7 Syng lovsang for Herren, spill på lyre for vår Gud. 8 Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene. 9 Han gir føde til dyrene, til ravnungene som roper. 10 Han bryr seg ikke om hestens kraft og gleder seg ikke over mannens muskler. 11 Herren gleder seg over dem som frykter ham og venter på hans miskunn. 12 Syng Herrens pris, Jerusalem, Sion, lovsyng din Gud! 13 Han gjør portbommene dine sterke og velsigner barna i byen. 14 Han gir fred i landet, han metter deg med den beste hvete. 15 Han sender sitt budskap til jorden, hurtig løper hans ord. 16 Han lar snøen falle som ull, han strør ut rim som aske. 17 Han kaster hagl som smuler, hvem kan stå seg mot hans kulde? 18 Så sender han sitt ord, og alt smelter, han puster, og vannet strømmer. 19 Han kunngjorde sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel. 20 Slik gjorde han ikke for noe annet folk, de kjenner ikke hans lover. Halleluja! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.